Terningkast 5: "Mødre uten barn"

Bjørn Steinar Meyers bok handler om et lite omtalt kapittel av historien.

Bjørn Steinar Meyers bok handler om et lite omtalt kapittel av historien. Foto:

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Bjørn Steinar Meyer har skrevet en viktig bok om vår nære fortid.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Undertittelen er "Fra adopsjonens ukjente historie". Tiden er perioden fra 1930 og noen tiår framover, altså ikke så lenge siden. Likevel er det bildet han tegner, fra en virkelighet som er fjern for oss i dag – heldigvis.

Allerede på første side får vi slått an tonen i boka. Den er bl.a. tilegnet "alle de Lunder-jenter som reiste hjem med bare noen sekunders minne om sitt eget barns gråt da det møtte livet".

Dette er solid dokumentar. Her er navn, detaljer og faktiske opplysninger i store mengder. En sjelden gang kan det kanskje bli litt i meste laget med fakta. Det som gir boka nerve og intensitet, er kvinneskjebnene. De har fått skjønnlitterær form. Vi får del i personenes tanker og bekymringer. Meyer gjør rede for arbeidsmetodene sine i forordet. Han kombinerer tung dokumentasjon med gripende fortellinger. Vi drives videre for å følge de menneskene som er blitt så levende for oss.

Jordmor Magnhild Lunder

Hovedhistorien i boka er fortellingen om jordmor Magnhild Lunder og hennes virksomhet med privat fødestue og adopsjonsformidling, et tilbud for ugifte kvinner som var nødt til å holde graviditet og fødsel hemmelig.

Vi følger forskjellige jenter i deres kamp med fordommer, hemmelighetskremmeri og følelser for sine bortadopterte barn. Det gjør spesielt inntrykk å lese om hvor vanskelig det har vært for flere av dem når barna ønsker kontakt flere tiår etterpå. Vi får del i noen historier der kvinner ikke makter dette møtet med fortiden.

Som bakgrunnsteppe for det som fortelles i boka, gir Meyer oss et tilbakeblikk på de enslige mødrenes historie., Gapestokken i en eller annen form har fulgt mødre og barn i hundrevis av år. Sett på denne bakgrunnen var virksomheten til Magnhild Lunder og andre jordmødre rundt om i landet kanskje et framskritt i humanitet. Det er likevel ikke noen veldedig virksomhet som skildres. "Jordmora på Mysen" drev butikk, og hun beskrives som ganske usentimental. Myndighetene forsøkte å få kontroll over adopsjonsformidlingen. Selv om mange barn kom til gode forhold, var det svært liten kontroll med den virksomheten noen private jordmødre drev. På femtitallet ble det gjort flere forsøk på å stanse virksomheten, men Magnhild Lunder kom Karl Evang i forkjøpet ved å legge ned fødehjemmet selv.

God sosialhistorie

Mødre uten barn gir oss et interessant innblikk i tiden midt på 1900- tallet. Det er mentalitetshistorie og sosialhistorie av god klasse. Dette tidsbildet får Meyer fram gjennom den skjønnlitterære formen han har gitt deler av boka. Et annet bidrag til dette er at han bruker samtidskilder som Alle kvinners blad. Spørrespalten til Klara Klok sier mye om folks problemer midt på 1900- tallet.

Bjørn Steinar Meyer svinger seg til de store høyder som forfatter når han gir oss historien om sin egen tante, en moderne og urban kvinne som tar med seg barnet sitt hjem til Bergen, stikk i strid med alle planer. Her blir språket nesten lyrisk, og dette kapitlet blir en kjærlighetserklæring til en sterk kvinne og en familie som takler utfordringene.

Kritikken mot kirken og den trange besteborgerligheten skinner klart gjennom fortellingen.

I en annen adopsjonshistorie er det savnet av "den genetiske linken" som er temaet. Selv om hovedpersonen fikk et godt liv i sin nye familie, var savnet der etter de biologiske foreldrene. Her kommer de personlige fortellingene helt til sin rett.

Fortjener mange lesere

Mødre uten barn er en bok som fortjener mange lesere, og den fortjener lesere over hele landet. Dette er en bok som gir unge lesere kunnskap om en tid som er forbi, en tid da ikke alle barn var ekte. For eldre lesere gir boka innsikt i en virkelighet som vi bare hadde vage forestillinger om, men som svært mange familier var berørt av på en eller annen måte.

Med tanke på en større leserkrets kunne kanskje det lokale stoffet fra Mysen ha vært dempet noe ned. Bjørn Steinar Meyer har skrevet en bok som favner bredt, fra dokumentar til rørende historier, fra lokal Mysen- historie til norsk 1900-tallshistorie. Han lander på en solid femmer.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags