Nå blir snart hjertet i parken jevnet med jorden

1 TOMT: Parklokalet er ikke egnet for videre drift. I løpet av våren blir bygget revet. 2 MANNEN BAK: Albert B. Aarstens byste skuer utover Folkeparken. Forretningsmannen var i stor grad både hjernen og lommeboka bak parken og idrettsanlegget. 3 GAMLE DAGER: Bildet er hentet fra en danseoppvisning i Parklokalet i regi av Askim Tuberkuloseforening på slutten av 1930-tallet. 4 MOT SLUTTEN: Fullsatt sal på «De døde helters aften» i november 2012. Fire måneder etterpå vedtok bystyret å rive Parklokalet. 
5 FØRSTE UTGAVE: Parklokalet ble bygget med tribune på taket. 6 OMBYGGING: Senere ble tribunene revet bort og erstattet med vanlig skråtak. Etter hvert foregikk en betydelig ombygging, der taket ble røstet om. 7 NY FLØY: Parklokalet fikk det utseendet vi kjenner før krigen. Da ble det bygget en ny fløy i hver ende.											De gamle bildene er enten utlånt av Askim Historielag eller hentet fra Smaalenenes arkiv

1 TOMT: Parklokalet er ikke egnet for videre drift. I løpet av våren blir bygget revet. 2 MANNEN BAK: Albert B. Aarstens byste skuer utover Folkeparken. Forretningsmannen var i stor grad både hjernen og lommeboka bak parken og idrettsanlegget. 3 GAMLE DAGER: Bildet er hentet fra en danseoppvisning i Parklokalet i regi av Askim Tuberkuloseforening på slutten av 1930-tallet. 4 MOT SLUTTEN: Fullsatt sal på «De døde helters aften» i november 2012. Fire måneder etterpå vedtok bystyret å rive Parklokalet. 5 FØRSTE UTGAVE: Parklokalet ble bygget med tribune på taket. 6 OMBYGGING: Senere ble tribunene revet bort og erstattet med vanlig skråtak. Etter hvert foregikk en betydelig ombygging, der taket ble røstet om. 7 NY FLØY: Parklokalet fikk det utseendet vi kjenner før krigen. Da ble det bygget en ny fløy i hver ende. De gamle bildene er enten utlånt av Askim Historielag eller hentet fra Smaalenenes arkiv

Artikkelen er over 4 år gammel

Denne våren blir over hundre års kultur- og idrettshistorie borte.

DEL

Parklokalet har stått der siden 1914. Nå står det tomt. Til forfall. Det er likevel ikke lenge siden det var fullt av liv. Dødsdommen kom i mars 2013.

Bystyret vedtok å si takk og farvel. Siden den gang har det stått der og ventet på slutten. Kanskje blir det revet. Kanskje blir det satt fyr på. Det kan gi brannvesenet verdifull trening.
 
Det var forretningsmannen Albert B. Aarsten som tok initiativet til å opprette en idrettsplass. Med bruk av en betydelig sum av sine egne penger skaffet Aarsten ungdommene i Askim sin egen idrettsplass. Han betalte over halvparten av det hele idrettsplassen kostet. Parklokalet sto ferdig ved siden av fotballbanen i 1914.

Den tradisjonsrike bygningen har forandret seg mye gjennom sin 101 år lange historie. Den er bygget om en rekke ganger. Da bygget sto ferdig i 1914, hadde Parklokalet tribuner på taket. Mellom 1.000 og 1.500 var til stede under åpningen av idrettsplassen. I 1920- og 30- årene pågikk det en omfattende ombygging.

Tribunetaket ble revet, før hele taket ble røstet om. Før krigen fikk bygget en ny fløy i hver ende. 15. november 1943 overtok Askim kommune idrettsplassen, Parklokalet og Folkeparken. Forhandlingene med Garantiselskapet for Askim Idræts og Folkepark pågikk gjennom 1942 og 1943. Bakgrunnen for dette var at selskapet som forvaltet parken mistet mye av inntektsgrunnlaget etter krigsutbruddet.

– Jeg vil si at Parklokalet hadde sin storhetstid etter krigen og i årene fremover. På 1960-tallet startet Askim-dagene opp, som ble en stor «happening» i mange år fremover, sier Tor Idland, leder av Askim Historielag og forfatter av jubileumsboken til Askim IF fra 1993.

Helt fra 1928 samlet revyer et fullsatt lokale. Revyene ga gode inntekter til idrettsforeningen og ble arrangert med jevne mellomrom. Forestillingene samlet lokale amatører som skuespillere, musikere, dansere og turnere.

Arnfrid Holene kjenner Parklokalet godt. Hun og familien bodde i huset i mange år. Sammen med foreldrene og den syv år eldre søsteren Ingjerd (Lund-Høie) flyttet hun som ettåring inn i 1945. Randi og Oskar Bergerud drev lokalet som kafé og selskapslokale frem til 1957. Ekteparet var ildsjeler og ble begge senere utnevnt til æresmedlemmer av idrettsforeningen.

– Vi hadde soverom i andre etasje. Det var bestandig liv og røre. Vi hadde lekeplass like utenfor med skøytebane og akebakke.
For meg var det koselig og morsomt å vokse opp i Parklokalet, sier Holene.

På 1940- og 50-tallet skjedde det mye i Folkeparken.

– Det var en takknemlig tid etter krigen, med mange offentlige danser og festligheter. Frem til gressbanen kom på plass ble alle fotballkamper spilt på grusbanen. Der var det også speedway-kjøring, minnes Holene.
I 1950-årene arrangerte Askim IF flere utefester i parken. Datidens storheter som Kari og Ernst Diesen, samt visesangeren Jens Book Jenssen, sto på scenen.

Utover 60- og 70-tallet samlet Askim-dagene store folkemengder. Også da var flere av den tidens største kjendiser på plass i Askim. Holene og søsteren var aktive som medlemmer av idrettsforeningen.

– Vi solgte vafler og alt mulig, forteller Holene.

De siste årene har Parklokalet i stor grad blitt brukt til øvingslokale for sangkor, dans og fritidsaktiviteter. Askim IF har hele tiden hatt kontorplass i den gamle bygningen.

Høsten 2012 la Norconsult frem en rapport som slo fast at Parklokalet har forfalt så kraftig at det ville koste altfor mye å ruste det opp til dagens standard. Brannvesenet fant også store mangler ved brannsikkerheten i den gamle trebygningen. I mars 2013 vedtok bystyret å rive lokalet. Jobben er fremdeles ikke gjort.

Ifølge prosjektleder Leif Olesen i Askim kommune skal Parklokalet rives i løpet av våren. Det er nedsatt en forprosjektgruppe som jobber med et nytt bygg i Folkeparken. Det er også undersøkt hvilke behov som finnes hos de ulike lagene og foreningene i Askim. Foreløpig er det ingen som har funnet penger til å finansiere et nybygg, selv om både frivillige og politikere har engasjert seg i saken.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags