Indre Østfold kommune har behandlet første runde av sin arealplan i kommunestyret. Hva tenker DU når du hører begrepet «kommuneplanens arealdel»? Vi tipper at de fleste av dere gjesper, men mange utbyggere og grunneiere ser mulighet til profitt, mens de fleste naturvernere og miljøforkjempere grøsser. Det er sjelden at visjoner for vekst og vern kommer så tydelig i klinsj i politikken som når arealer skal reguleres på nytt. FN og fagmiljøer legger mye av ansvaret for hvordan vi skal løse framtidas miljøutfordringer på lokale beslutningstagere, først og fremst kommunen. Hvordan vi håndterer matjord, skogsnatur og avløpsvann har store konsekvenser. Ikke bare i nærmiljøet, men også globalt og nasjonalt. Vi snakker om matsikkerhet, tilgang til reint vann, tilpasning til ekstremvær, karbonbinding og fungerende økosystemer, - med andre ord selve livsgrunnlaget.

Ordet «arealplan» har dermed en swong over seg som ingen andre saker i lokaldemokratiet har. Vi ber derfor innbyggerne våkne opp når den første arealplanen i Indre Østfold skal utformes videre og vedtas. Som representanter for MDG og SV i kommunestyret vil vi bidra til at planarbeidet framover blir drøftet grundig i åpne folkemøter og «lokale verksteder» på de 13 tettsteder/byer vi har i kommunen vår. Vi må sammen være med å skape et levende demokrati for hvordan vi skal forvalte natur og dyrka mark i åra som kommer.

I kommunestyret 1. november behandlet vi hvilke innbyggerinnspill som skal utredes videre. Per dags dato er det de gamle kommunenes arealplaner som er gjeldende, og det ligger fortsatt mange uutnyttede reguleringer i disse. 181 innspill hadde kommet inn. Kommunens plan- og bygningsutvalg (PBU) hadde før kommunestyremøtet innstilt på JA til videre utredning med grønn rubrikk/kolonne i kommunens skjema eller NEI til utredning, markert gult i skjemaet. Til leserne vil vi si at dere kan slå opp på kommunens hjemmesider for å finne kart, kommentarer og farge på det enkelt innspill, nummerert fra 001 til 181.

I den politiske debatten i PBU ble begrepet «nysgjerrig på» flittig brukt, av noen flittigere enn andre. Kommunestyrets endelig vedtatte grønne JA-kolonne borger for mye interessant utforsking. Men i 2022 må vi forholde oss til en fakta om natur, landskap og miljø. Vi vet at vi ikke må regulere bort og bygge ut grunnmuren i pyramiden for bærekraft.

Som politikere har vi spesielt regnet på matjord og natur. «Arealnøytralitet» var ikke på pallen som årets ord i 2021 uten grunn. Hvis vi følger PBUs innstilling (i hovedsak forslag fra Sp og Ap) skal vi konsekvensutrede nedbygging av hele 366 dekar matjord. Det utgjør nok hvete til å livnære 520 mennesker i ett år. Dersom vi regner om til poteter blir det mange flere mennesker, men det er tross alt «kønn» vi dyrker her i Indre Østfold. Vi utreder også nedbygging av 3148 dekar ren natur, derav 9 dekar strandlinje og 46 dekar myr. (De som liker å regne, kan multiplisere 46 dekar med 70. Da får dere antall tonn karbon lagret i nettopp de myrene).

MDG og SV la i kommunestyrets behandling 1. november fram forslag om å kutte ut mange av de arealer som ligger i SP/AP (flertallet) sin «grønne kolonne» og heller sette de på NEI-lista. Som to tydelige miljøpartier tok vi heller utgangspunkt i administrasjonens mer restriktive forslag. Vi fjernet altså ytterligere mye dyrka mark og natur fra den grønne kolonnen. Fellesforslaget til MDG og SV fikk under behandlingen i kommunestyret støtte av KrF og en uavhengig representant (tidligere Rødt), delvis også fra Venstre. Høyre plusset i tillegg til SP/AP på ytterligere mange utbyggingsområder, mens FrP var helt ekstreme og ville utrede alle innspill videre. Dette gir et godt bilde av skillelinjene i lokalpolitikken i nye Indre Østfold kommune. Jevnt over så vi en klar tendens i kommunestyret at SV, MDG, KrF og Venstre var mer restriktiv med dyrka mark, noe som er helt nødvendig for å komme i møte kravet om større grad av nasjonal selvforsyning.

I neste kommunale behandlingsrunde håper MDG og SV at flere partier vil ta inn over seg konsekvensene av nedbygd natur i slik målestokk. Dette bør sees i sammenheng med hvordan skogen nå drives. Vi er stolte av hjorteviltet vårt i kommunen og har gitt dette god plass i andre planer. Men det er til liten nytte om det ikke har fysiske arealer for livsutfoldelse sammen med resten av den ukultiverte naturen vår. De ville dyra får mindre leveområder for hvert år som går, og med det mister vi viktige innbyggere - dog uten stemmerett. I en kommune med sparsomt og sporadisk kartlagt dyreliv er det dessuten vanskelig å gjøre gode konsekvensutredninger for naturen i arealplanarbeidet. MDG og SV ønsker å være representanter for flora og fauna i Indre Østfold-naturen – de som ikke kan stille opp i kommunestyret.

SV og MDG kommer i neste runde ikke til å stemme for at natur og dyrka mark reguleres til fritidseiendommer, boliger eller næring.