Sto 11 timer i flyplasskø: «Vi fant soveplass i en kafé, der fire sofaputer ble redningen»

Lå strødd: I alle kriker og kroker på Gardermoen lå det folk og sov natt til torsdag. Lekeplassene med demping i gulvet var spesielt populære.

Lå strødd: I alle kriker og kroker på Gardermoen lå det folk og sov natt til torsdag. Lekeplassene med demping i gulvet var spesielt populære. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Flyturen fra Oslo til Trondheim gikk alt annet enn smertefritt.

DEL

KommentarFlere hundre personer måtte overnatte på Oslo Lufthavn natt til torsdag på grunn av vanskelige værforhold og kansellerte fly. Jeg og min fem år gamle sønn var to av dem. Det som skulle være en helt ordinær flytur fra Oslo til Trondheim endte med camping på terminalen og til sammen 11 timers forsinkelse. For en som i utgangspunktet ikke er spesielt glad i flyplasser, store folkemengder og kø ble det en prøvelse.

Men dette er ikke historien om håpløse flyselskap, dårlig kundeservice og kranglete passasjerer. Er det noe campingtilværelsen på Oslo Lufthavn har lært meg så er det at man kommer langt med en god dose tålmodighet. Og folk er mer tålmodige enn jeg hadde trodd.

For vår del startet det hele da vi kom til Gardermoen klokken 19 onsdag kveld. Omtrent i samme øyeblikk som toget ankommer flyplassen får vi beskjed om at flyet er innstilt. Det ble første møte med SAS-skranken på Gardermoen denne kvelden.

Allerede da var køen lang. Vi fikk til slutt plass på et nytt fly som skulle gå en time senere. Etter flere nye utsettelser blir også dette flyet innstilt. Vi blir ledet tilbake til SAS-skranken, der køen nå er blitt enda lenger. Etter å ha stått en time i kø får vi beskjed om å komme tilbake klokken 05 neste morgen. Det går ingen flere fly nå og det er ikke et eneste hotellrom å oppdrive.

Det er blitt midnatt og det er for sent å dra hjem. Sakte begynner det å gå opp for oss at vi må overnatte på flyplassen. Mens jeg kjemper for å holde maska forventer jeg at bristepunktet snart er nådd blant andre passasjerer. Men rundt oss hører vi utrolig nok ikke en eneste høylytt passasjerer. Istedenfor å klage begynner folk å snakke sammen. Historier utveksles. Omstendighetene skaper et spesielt sosialt fellesskap. Gruppevis legger folk seg ned i ulike kriker og kroker av flyplassen for å sove.

Rekke og rad: Folk la seg til gruppevis på ulike områder av flyplassen.

Rekke og rad: Folk la seg til gruppevis på ulike områder av flyplassen. Foto:

Selv fant vi soveplass i en kafé, der fire sofaputer ble redningen. De fleste andre måtte ta til takke med et hardt gulv. Stoler, pledd og puter sto høyt i kurs på Gardermoen natt til torsdag. Sofaputene vi sikret oss ble gjenstand for mange lange blikk utover natta.

Klokken 05 neste morgen er vi tilbake i SAS-skranken. Nå er køen lenger enn den noen gang har vært. Junior vil dra hjem. Jeg trenger søvn. Vi er sultne og slitne. Jeg ser ingen annen løsning enn å bestille nye billetter selv. Det er noen få billetter igjen på et fly som går klokken 07. Nesten 4.000 kroner fattigere, og 11 timer etter skjema, kommer vi oss til slutt av gårde.

Selv om det ble en strabasiøs tur vil jeg takke mine medpassasjerer som gjorde det hele levelig. Jeg registrerte flere smil og oppmuntrende ord, enn surmuling og klaging. Slik medmenneskelighet smitter. Og det viser at vi klarer å stå samlet når noe uforutsett rammer oss. Samtidig går tankene tilbake til da vi hadde flyplass på Rygge. Mindre folk, mindre kaos og kortere reisevei. Savnet er stort.

I flyplasskaoset: Journalist Sigurd Øfsti i Smaalenenes Avis.

I flyplasskaoset: Journalist Sigurd Øfsti i Smaalenenes Avis. Foto:

Artikkeltags