Seks av ti fastleger vurderer å slutte

Det kan koste en nyutdannet fastlege opptil 2 millioner kroner å etablere seg. Nyetablerte må få et fast basistilskudd, mener Allmennlegeforeningen.

Det kan koste en nyutdannet fastlege opptil 2 millioner kroner å etablere seg. Nyetablerte må få et fast basistilskudd, mener Allmennlegeforeningen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Frafallet blant fastlegene kan øke etter forhandlingsbruddet med staten, frykter Legeforeningen. Nå varsles ny kamp foran høstens budsjettforhandlinger.

DEL

– Jeg er svært bekymret. Derfor har jeg understreket behovet for strakstiltak som kan gi håp om at det er bedring i sikte. Men det har vi ikke fått, sier president i Legeforeningen Marit Hermansen til NTB.

Den pågående krisen i fastlegeordningen kan dermed eskalere, mener hun.

I forrige uke valgte Legeforeningen for første gang i historien å bryte tarifforhandlingene med staten.

Gap på 180 millioner

Mandag besluttet staten å gi legene en lønnsøkning på 2,8 prosent, i tråd med det andre har fått. I tillegg skal 100 millioner fordeles til fastlegetjenesten i kommunene. Det er 180 millioner kroner mindre enn det Legeforeningen krevde til nødvendige strakstiltak.

– Staten og KS hadde her muligheten til å gi et løft. Skal vi berge fastlegeordningen, må vi gjøre det nå, fastslår Hermansen.

Fastlegeordningen ble opprettet i 2001. Men stadig flere oppgaver, arbeidsuker på 56 timer i snitt, høyt frafall og lav rekruttering har fått hele ordningen til å knake i sammenføyningene. I tillegg er kravene til fastlegene blitt strengere.

– Signalene fra våre medlemmer er at de har altfor høy arbeidsbelastning. Nå er det veldig mange ledige hjemler, og vi får stadig inn enkelthistorier om at folk kaster inn håndkleet, sier Hermansen.

Vurderer å slutte

Leder i Allmennlegeforeningen Tom Ole Øren bekrefter bildet.

– Rekrutteringen er langt svakere enn tidligere. Det nye er at vi sliter med rekrutteringen i større distrikter og byer. Dessuten får vi nå mange meldinger om at erfarne fastleger slutter, sier han til NTB.

Så mange som seks av ti fastleger vurderer nå å slutte, viser en undersøkelse som en gruppe fastleger og lektorer ved NTNU har gjort. 59 prosent av fastlegene sier de har vurdert å slutte på grunn av arbeidspress i løpet av de siste seks månedene, mens 32 prosent tror de ikke vil være fastlege om fem år gitt at dagens situasjon fortsetter.

Noen nasjonal oversikt over fastlegesituasjonen i kommunene finnes ikke, etter det NTB kjenner til. Men VG har i en artikkelserie vist at minst halvparten av kommunene sliter med rekrutteringen. Flere rapporter fra både Helsedirektoratet, Legeforeningen og KS bekrefter at krisen i fastlegeordningen er høyst reell over hele landet.

Ifølge statistikk fra Helsedirektoratet har antall fastlegehjemler økt de siste årene og nå kommet opp i 4.759, mens legene har fått noe færre pasienter på sine lister. Samtidig har tallet på konsultasjoner økt med 1,4 millioner de siste seks årene, ifølge Legeforeningen.

Nedprioritere oppgaver

Legeforeningen har nå sendt brev til kommunene der de varsler om at situasjonen vil få direkte konsekvenser for fastlegetilbudet.

– Kommunene kan ikke regne med at legene vil fortsette å jobbe langt utover avtalt åpningstid. Fastlegene blir nødt til å nedprioritere flere oppgaver, sier Hermansen.

Hun mener det må komme en reell styrking av fastlegetjenesten i statsbudsjettet for 2019.

– Der må det komme tilstrekkelige midler til både rekruttering, utdanning og styrking av ordningen, sier Hermansen, som ikke er imponert over hvordan helseminister Bent Høie (H) har håndtert situasjonen.

– Han har tatt faresignalene for sent, noe han selv har innrømmet. Da hadde vi forventet at han hadde vist handlekraft og vilje til å satse.

Artikkeltags