Dette skrives for egen regning. Det er godt mulig kollegaer av oss i Indre Østfold kommune ikke er enig i det vi beskriver i dette innlegget, men med fingeren i jorda, så kjenner vel de fleste som jobber i skolen seg igjen i dette som kommer under her.

Hvordan står det egentlig til med skolene våre her i kommunen? Aller først; Vi er i utgangspunktet forkjempere for grendeskolene og mange av oss har både talt og skrevet mye om grendeskolene tidligere. Da ble det poengtert at hvis grendeskolene skal bestå, så må det tilføres ressurser, både menneskelige og på skolebyggene.

Før det forrige kommunevalget gikk posisjonen i dagens kommunestyre, med Sp i spissen, til valg på at grendeskolene skulle bestå. Ap gikk ikke til valg på dette, rett skal være rett. Grendeskolene skulle både satses på og videreutvikles. Det skulle satses på både elever, grendeskolene og lærerne. Mange av oss valgte i beste mening å tro på at dette faktisk skulle gjøres, dersom nåværende posisjon vant valget. Mange av oss stemte derfor på Sp.

Valget vant de, Sp og Ap, og dermed trodde mange at grendeskolene skulle satses på. Med fasit i hånd, så veit vi nå at dette ikke har skjedd. Enkelt sagt; man satser ikke ved å kutte. Politikersvarene om at «vi satser så og så mye på skolen, vi skal prioritere elevene, satse på lærerne og grendeskolene» er ikke annet enn tull og tøys. Det kuttes og det kuttes.

Ja, kommunen vår har dårlig råd, det av mange grunner, så det er i så måte – med «budsjett- og regnskapshatten» på - ikke vanskelig å skjønne at det må spares. Men kom ikke og si at det satses på skolen i denne kommunen. Det provoserer voldsomt når man sjøl jobber i skolen, og opplever både kutt, kutt, kutt og innkjøpsstopp. Hærland skole skal påkostes for ca.20 millioner. Nå kan ikke posisjonen gjemme seg bak dette, og si at de satser på grendeskolene ved dette «påkostet». Det trengs mye, mye mer på Hærland skole – som så mange andre skoler. Og hvor økonomisk fornuftig er å bruke 20 millioner på en skole, hvis skolestrukturen kanskje likevel skal endres?

Spar oss for klisjeene om at dere skal satse på skolen – vi veit bedre denne gangen. Det er svært skuffende å se at først og fremst Sp så til de grader ikke leverer tilbake de lovnadene som gjorde at de faktisk fikk «makta» ved forrige kommunevalg. Nå er det godt mulig en politiker vil svare godt for seg på dette innlegget, men kom heller ut i skolehverdagen og se hvordan «ståa» er. Det er svært lite å skryte av.

Hva fører kuttene til for både grendeskoler og sentrumsskoler?

1. Tilpassa opplæring; Det skal alle elever i teorien ha krav på. Med 1 voksen i klasserommet og alt mellom 15-28 elever i dette klasserommet – glem tilpassa opplæring. Det blir det ikke da. Da handler det om få den store hopen videre. Noen elever har krav på spesialundervisning. De skal følge andre mål enn resten av klassen, har ofte andre bøker og trenger mer hjelp. Nå nedbemannes skolen pga. budsjettkutt. Det kommer til å gå ut over elevene som til vanlig har en ekstra lærer som kan gi dem hjelpen de trenger. Når spesialpedagogikk-læreren kan bli borte, må én lærer drive undervisning på for eksempel 5. trinns nivå og 3. trinns nivå samtidig i samme klasserom. Hvis to trinn må slås sammen i undervisning (noen skoler er der allerede), så betyr det at for eksempel 4. og 5. klasse skal ha undervisning samtidig, og i tillegg skal elevene med IOP (spesialundervisning) ha sin undervisning. Alt dette av en og samme lærer. Dette kan da umulig være gjennomtenkt, klokt og det kan da ikke sies at man da satser på elevene? Det kan heller ikke friste lærerne å jobbe slik, vil vi tro.

2. Innkjøp av lærebøker; Glem det også. Det er rett og slett for dyrt. Ja, digitale læreverk kan være bra det, men hør likevel på setningen som ofte sies i skolen «vi har ikke råd til bøker» - det er ikke annet enn flaut og nærmest skamfullt. Et annet eksempel er når elevene skal lage lapskaus i mat og helse, så har ikke skolen råd til kjøtt, men vi må faktisk spørre om foresatte kan sponse oss med dette.

3. Innkjøp av annet nødvendig utstyr; Her kjøpes det nesten ikke inn noen ting, eksempelvis til kunst og håndverk. Det blir jo selvsagt feil at undervisningas utstyr skal basere seg på at læreren kjøper inn av egen lomme. Grendeskolenes fysiske skolebygg, og sikkert noen sentrumsskoler også er langt ifra gode nok. Skoler fra 60-tallet er selvsagt ikke gode nok i 2022.

Her er noen eksempler:

1. For få klasserom og grupperom. Ofte så må gangene på skolen brukes til undervisning og annet elevarbeid. Sånn skal det ikke være.

2. Lærernes arbeidsrom er trange og ikke gode nok.

3. Garderober og dusjer er ofte stengt pga. legionella. Det er også få dusjer og elevene føler nærmest at de dusjer på utstilling.

4. Ventilasjon og temperatur. Det svinger veldig fra 10-12 grader til 25-26 grader.

5. Mangel på musikkrom, naturfagrom og et godt sted for kunst og håndverk.

Vi driver en skole som ikke hører hjemme i 2022. Er politikerne tilfredse med det? Poenget vårt her er at disse manglene ikke blir bedre av seg sjøl. Det må tas grep. Og det koster. Mye! Disse skolebyggene vil bare bli i dårligere og dårligere forfatning etter hvert som årene går. Foreldre, ansatte og alle rundt må ikke tro at grendeskolene verken blir i bedre fysisk stand eller «får tilbake» stillinger det har blitt kutta i. Og de siste kuttene har vi nok ikke sett. Da må vi heller være så ærlig å se at tiden er inne for noe nytt.

Vi starta innledningsvis med at vi har vært forkjempere for grendeskolene. Det skulle vi gjerne fortsatte å være hvis vi kunne stole på at pengene kom. Det kommer ikke til å skje. Tilstanden kommer ikke til å bli bedre, ei heller for sentrumsskolene. Vi ønsker oss en annen «fordelingsnøkkel» som ville slått mer rettferdig ut på skolene i kommunen og vi ønsker en ny og tydeligere prat om skolestrukturen, ikke minst hvor ansatte og rektorer sier høyt hva de mener om både mangler og skolestruktur. Det holder ikke å skrive dette i en tilstandsrapport. Det må opp og fram! Hvis en rektor mener at det beste er å beholde dagens skolestruktur, så er det en ærlig sak det, men si det. Og likeledes, hvis en rektor skulle mene at det beste er å endre skolestrukturen, ja så si det. Ikke bare si hva som er kvalitet i skolen, si heller hva som må til og hvilke grep som må gjøres for å oppnå denne kvaliteten.

Vi ønsker at flere av grendeskolene vurderes på nytt og at det bygges en ny skole som kan romme flere av grendeskolene. Det er svært krevende å drive god skole når kuttene er så store. Krevende har det vært i ganske lang tid. Nå blir det betraktelig vanskeligere, faktisk så ille at arbeidsoppgavene ikke kan gjøres slik de skal gjøres. Vi er der nå at en endring må til.

Og vi har neppe sett det siste kuttet i skolesektoren – husk det alle sammen. Det går mot enda dårligere tider for skolene – altså, mer kutt i årene som kommer. Husk at elevtallene ved grendeskolene synker nærmest hvert år. Hærland skole har riktignok hatt en liten økning dette året, så nå er alle de fire grendeskolene i gamle Eidsberg noenlunde like store i elevtall. Økningen på Hærland skole endrer likevel ikke det faktum at vi trenger en ny skole, med nok av alle typer rom og utstyr som trengs for å drive en god skole i 2022 og for fremtiden.

Det er på tide at både skoleadministrasjonen, rektorgruppa og ansatte i skolen sier hva de faktisk mener bør gjøres. De må gjerne være uenig i våre meninger, men si konkret hva dere ønsker om skolestruktur – ikke pakk det inn. Hva konkret må gjøres for å øke både menneskelige ressurser og kvaliteten på fysiske skolebygg i Indre Østfold-skolen? Og hva ønsker politikerne? Ønsker de en slik skole som er beskrevet over? Det er tilstanden og hverdagen i Indre Østfold kommune.