EU-landene prøver nå å fylle gasslagrene for å stå godt rustet til vinteren. Her på «tælaklumpen» er myndighetene opptatt av strømrasjonering, og å forsvare krafteksporten til EU. Statsministeren står frem i media iført flanellskjorte og ber folk forberede seg på en tøff vinter.

Ja, så opptatt av å sikre gassleveransen til EU er myndighetene at arbeidsminister Marte Mjøs Persen stanset en streik på sokkelen med tvungen lønnsnemnd 5 juli. Streiken ble stanset før et døgn var gått. Årsak: streiken ville skrudd kranen for norsk gasseksport til Europa igjen og raskt forverret situasjonen for EU. I Norge ville også streiken ført til høyere strømpriser i deler av landet siden vi har gjort strøm til en vare i et marked som ingen kontrollerer.

Høye strømpriser i Norge skyldes ikke mangel på kraft i det norske marked, men en politisk villet EU-regulert frihandel med arvesølvet. Norge hadde tidligere full statlig kontroll over krafthandelen, men nå er den fullstendig styrt av internasjonale spekulanter.

Vår elektrisitet prises tilsvarende den dyreste kilowatt-timen det er mulig å oppdrive et eller annet sted i Europa, produsert av olje eller kull, og med et saftig CO2-tillegg.

Høye strømpriser vil bli en permanent tilstand i Norge hvis vi ikke får tilbake kontrollen. Den norske strømmen, som i snitt koster 12-13 øre å produsere, selges nå til spekulantene for mellom 100 og 300 øre pr kilowatt-time. Og i motsetning til EU, som er opptatt av å fylle lagrene for vinteren er det begrenset vilje til å fylle vannmagasinene her hjemme.

Støre forsvarer krafteksporten og vil ikke gripe inn i kraftmarkedet og handelen med utlandet. Det later til at myndighetene er mer opptatt av å ha et godt forhold til EU fremfor å reforhandle kraftutvekslingsavtalen med EU og få kontroll med flyten i kablene og sikre norsk strømforsyning til vinteren.

Vi sitter med sterke forhandlingskort fordi Norge dekker mer enn 25% av Europas gassforbruk og anses som en solid leverandør. Men vi er vel blitt så vant til og styres utenfra at vi rett og slett ikke reflekterer over dette lenger. Det er kanskje behagelig, men det er også problematisk for en demokratisk innstilt borger.