Indre Østfold et eldorado før – et eldorado nå

Magiske Glomma i vinterdrakt: Glåmvika med utsikt til Spydeberg-sida, der det er rikelig med funn fra eldre steinalder. Kykkelsruddammen helt til høyre.   Foto: Per Kristian Skulberg, 2016

Magiske Glomma i vinterdrakt: Glåmvika med utsikt til Spydeberg-sida, der det er rikelig med funn fra eldre steinalder. Kykkelsruddammen helt til høyre. Foto: Per Kristian Skulberg, 2016

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Gammel og ny kunnskap overbeviser om at Indre Østfold-kommunenes områder har vært attraktive helt siden innlandsisen trakk seg tilbake for vel ti tusen år siden.

DEL

Produsenten til TV-serien «Magiske Glomma» kalte Glomma for Norges Nilen. Da er egentlig det meste sagt. For der elv møter fjord og der vann møter land, der er det alltid rikt med ressurser. Der slår folk seg ned og har de beste muligheter for et godt liv.

På det kaldeste for tjue tusen år siden, var så mye vann bundet opp i isbreene at høyden på verdenshavene var om lag 110 meter lavere enn i dag. Da isen smeltet og forsvant fra Nordsjøomådet, var dagens havbunn tørt land og en del av det Eurasiske kontinentet.

Man kunne gå tørrskodd fra Danmark til Shetland. De jeger- og samlerflokkene som levde gode liv på Nordsjøslettene, kunne skue den lysende isbreen som ennå lå over Skandinavia og som presset jordskorpa ned her. Glomma rant da ut i Atlanterhavet helt ute ved Vikingbanken vest av Bergen. Sammen med alt det andre brevannet, ble elvedalen gravd så dyp at den i dag har navnet Norskerenna.

Typiske Nøstvedtøkser: Fig 1: Økser fra Spydeberg-sida. Fig 2: Økser fra Nøstvet i Ås. Kilde: A.W. Brøgger. 1905 Øxer av Nøstvettype. Norges geologiske undersøgelser no. 42. Kristiania.

Typiske Nøstvedtøkser: Fig 1: Økser fra Spydeberg-sida. Fig 2: Økser fra Nøstvet i Ås. Kilde: A.W. Brøgger. 1905 Øxer av Nøstvettype. Norges geologiske undersøgelser no. 42. Kristiania.

Etter hvert som mer av breene fra siste istid smeltet bort, steg også havet så mye at steinaldermenneskene mistet boplassene sine. Mens Nord-Europas sletter forsvant i havet, dukket nytt land opp i våre områder. Selv om havet steg også her, så steg landet som var presset ned av den tunge isen enda mer.

Dagens åser i Indre Østfold var øyene som ble besøkt av steinalderjegerne enda mens iskanten lå der Monaryggen ligger i dag. Den er en av Norges mektigste morenerygger fra siste istid, og ble dannet fordi isavsmeltingen her bremset opp en stund for mellom 10.400 og 10.200 år siden.

De store flintfunnene fra Trollerudåsen i Spydeberg hører til de sporene vi har fra de første menneskene som kom til landet etter istida. Disse flintfunnene ble gjenstand for stor vitenskapelig oppmerksomhet rundt forrige århundreskifte. Studiet av Trollerudfunnene og andre funn fra vårt område skulle være med på å gi oss den kunnskapen vi har om hvordan landet vårt ble befolket.

Gjennom tusenårene: Strandlinjeforskyvningen i vårt område etter siste istid. Kilde: Spydeberg bygdebok

Gjennom tusenårene: Strandlinjeforskyvningen i vårt område etter siste istid. Kilde: Spydeberg bygdebok

Etter hvert som landet fortsatte å stige, ble Østfolds øyrike til Indre Østfolds fjordrike. Åsryggene i Skiptvet, Spydeberg og Hobøl dannet det store neset som hadde Glommafjorden øst for seg og et enda bredere fjordområde vest for seg. Det fjordområdet skulle seinere få navnet Oslofjorden.

Hadde du som jeger gått gjennom den åpne løvtreskogen fra Glommafjordens Spydeberg-side og opp på Spydeberg Varde, kunne du i synsranda bortenfor det blinkende havet se fjelltoppene i Telemark. Så jegeren nedenfor seg og nord for seg, oppdaget han hvordan bølgene slo mot høydene ved Ringvoll og hvordan saltvannet i den brede kilen innenfor der strakk seg oppover i retning Mjær.

Så finner vi da også stadig nye steinredskaper fra denne tida på begge sider av Hobølelva.

Fjordlandskap: Glommafjorden da havnivået var 100 meter høyere enn i dag. 3.000 år tok det før saltvannet trakk seg ned fra Mørkfoss til Vamma.

Fjordlandskap: Glommafjorden da havnivået var 100 meter høyere enn i dag. 3.000 år tok det før saltvannet trakk seg ned fra Mørkfoss til Vamma.

Men aller flest spor etter stor aktivitet i vårt område finner vi på begge sider av Glommafjorden. Øyeren ligger på 101 meter over havet. For 9.500 år siden gikk saltvannet inn til Lillestrøm. Da Mørkfoss ikke lenger var havbunn, men framsto som et elvestryk, var Askim by ei ganske stor øy mot østsiden av Glommafjorden. På Spydebergsida, fra Smålenene bru og til Helilandet, var det et særlig rikt system av trange kiler med brede poller som ga gode tidevannstrømmer i de trangeste partiene. Der kan vitenskapen fortelle at matfatene alltid var rikest. Muslinger og østers holdt til på bunnen og rikelig med fisk var det i det strømmende vannet.

I eldre steinalder ser det ut til at det meste av maten ble hentet fra sjøen. Dro en ut i hovedfjorden var vannet rikt på enda større fangster.

Man skal ikke ha særlig stor fantasi for å kunne se for seg et særdeles vakkert, åpent løvtrelandskap med kiler inn til Foss og Lekum i Eidsberg, og man kan lett forestille seg Høyekrokens slake sider med solnedgangen over Glommafjorden. Slik var det helt opp til Båstad.

Askim historielag sitter med mye steinredskaper og flint fra denne tida. Det meste er fra Glomvik- og Kykkelsrudområdet. I Spydeberg ble de store funnmengdene fra steinalderen levert inn til Oldsaksamlingen. Derfor fikk disse funnene en første vitenskapelig bearbeidelse for vel hundre år siden.

Tida er kommet for å forske mer på dette viktige Indre Østfold-materialet. Spennende funn fra denne tida er nylig gravd ut ved fengselet i Mysen. Sandholmen oppstrøms Solbergfoss, med et stort antall groptufter, kan ha vært møteplass for steinalderfolkene fra innlandet og de kanskje mer privilegerte steinalderfolkene som hadde fjorden som tillegg til Glommas rikdom. Man kan si at i vårt område bodde disse steinalderfolkene «midt i matfatet».

Tre tusen år tok det for saltvannet å trekke seg fra Mørkfoss og ned til Vamma. Enda nye tre tusen år tok det fra Vamma ble foss og til saltvannet endte ved Grønsund i Eidsberg. Det er lang tid.

Populært framstilt kan en derfor si at torskefisket i Indre Østfold varte lenger enn den tida som har gått fra torskefisket sluttet og fram til i dag. Det er om lag fire tusen år siden saltvannet forsvant fra Grønsund.

Det er derfor velbegrunnet å hevde at Indre Østfold var et eldorado for steinalderfamiliene som var jegere og samlere i de om lag seks tusen årene vi hadde kontakt med saltvannet. I tillegg rant «The Nile of Norway» midt gjennom vårt område.

Om ikke det er nok, skulle mektige Monaryggen og leirslettene som hav- og elvevann hadde avsatt, gi et nytt eldorado da jordbruksrevolusjonen kom for vel fire tusen år siden. De folkene som kom med husdyr og korn og som jaktet mye storvilt, kunne neppe bedre område finne. Østfold ble og er landets kornkammer, og noen av landets rikeste funn av steinsaker fra yngre steinalder finner vi nettopp her.

Eldorado: Selv om fjordfolket i Indre Østfold hentet det meste av maten fra sjøen, har tegneren trolig fått med seg hvilket eldorado det må ha vært ved Glommafjorden.Kilde: Recension - Mesolithic Europe; Chihaus.wordpress

Eldorado: Selv om fjordfolket i Indre Østfold hentet det meste av maten fra sjøen, har tegneren trolig fått med seg hvilket eldorado det må ha vært ved Glommafjorden.Kilde: Recension - Mesolithic Europe; Chihaus.wordpress

Sammenholder vi dette med den funnrike historien Indre Østfold har fra eldre steinalder, da ser vi at vi har mye å være stolte av i Indre Østfold.

Denne felles historien og felles arven bør den nye Indre Østfold-kommunen løfte fram, når en nå trenger å satse på nye felles identitetsskapende krefter. Her har de fem Indre Østfold-ordførerne en stor mulighet til å få til et nødvendig løft ved å sette lys på den flotte og spennende felles naturhistorien og kulturhistorien som Indre Østfold faktisk har.

Man behøver heller ikke bruke penger på kostbare konsulenter for å sette i gang, fordi kunnskapen ligger der allerede, klar til å tas i bruk.

Artikkeltags