Har forsket på grenseturismen: – Hvorfor er ikke Norge et like attraktivt feriemål for svenskene som Sverige er for nordmenn?

ENSIDIG: Førstelektor Theo Schewe ved Høgskolen har forsket på grenseturismen og hvorfor nordmenn valfarter til  Sverige, mens få kommer andre veien.

ENSIDIG: Førstelektor Theo Schewe ved Høgskolen har forsket på grenseturismen og hvorfor nordmenn valfarter til Sverige, mens få kommer andre veien. Foto:

Førstelektor Theo Schewe ved Høgskolen i Østfold har sett nærmere på den han kaller grenseturisme. Han har forsket på grensehandel i et større samfunnsøkonomisk perspektiv og forklarer hvordan den norske grensehandelen kun er en del av nordmennenes pengebruk i utlandet.

DEL

– Grensehandel er blitt mye mer enn bare shopping. Den er i dag en integrert del av en langt mer omfattende grenseturisme i vår region, sier Schewe til HA.

– Involverer mange norske aktører

Forrige uke holdt han et digitalt foredrag ved Høgskolen i Østfold, der han tok opp betydningen og den framtidige utviklingen av grenseturismen.

– Jevnlig hører og leser vi i norske medier at den økende svenskehandelen koster norske arbeidsplasser. Men samtidig forteller mediene oss hvor mye vi kan spare ved å handle over grensen. Svikter vi da den norske handelsnæringen, og spesielt i Østfold om vi kjøper kjøtt på Svinesund og ost på Nordby? spør Schewe.

Schewe sier videre at mange tror kanskje at grensehandelen kun er et resultat av prisforskjellene på dagligvarer mellom Norge og Sverige. Han understreker at er grensehandel er mye mer enn bare billig handel på dagsreiser over grensen. Det inngår både shopping, turisme og turistshopping.

– Grensehandelen er del av en mye mer omfattende grenseturisme. Det har vært en drivkraft for en formidabel utvikling av en langt mer omfattende grenseturisme i den svenske grenseregionen. Det er blitt en stor vekstnæring i grenseregionen på svensk side, sier han, og legger til at grenseturismen er mye større enn grensehandelen.

– Grenseturismen involverer også mange norske aktører. Den gir arbeidsplasser til norske pendlere som jobber på svensk side i handels- og turistnæringa, ferjedrift, hotelldrift, busselskaper og boligmarkedet.

Se hele foredraget nederst i saken!

Usikkert på omfanget

I foredraget belyste Schewe at det hersker usikkerhet rundt omfanget av grensehandelen. Statistisk sentralbyrå spør årlig rundt 2000 personer og har regnet seg fram til at grensehandelen utgjør rundt 16 milliarder kroner. Svensk Handel derimot, har i sine tall også tatt høyde for pengene som nordmennene legger igjen på grenseturisme, og i 2017 kom de fram til at dette er så mye som 25,6 milliarder kroner, altså rundt 60 prosent høyere enn det norske anslaget.

Undersøkelser har vist at rundt halvparten av alle turer over grensen varer i mer enn fire timer, noe som er med på å forsterke inntrykket av at nordmenn ikke bare kjører over grensen for å handle nødvendige varer.

– 54 prosent av pengene vi nordmenn bruker i Sverige bruker vi i Strömstad kommune. Men dette er ikke bare handel. Vi kombinerer det kanskje med en hotellovernatting og besøk på en restaurant. Kjøpesentrene på svensk side har også forlokkende kafeer og restauranter, slik at turene over grensen blir som en opplevelse å regne, forklarer han.

Ensidig

– Grenseturismen er i dag meget ensidig, det vil si for mye enveis og ikke symmetrisk. Langt flere norske turister reiser til Sverige enn svenske turister til Norge. Denne ubalansen er særlig påfallende i grenseregionen i sørøst.

Det er altså den svenske delen av grenseregionen er en attraktiv turistregion for norske turister. Ikke omvendt. Men hvorfor er det slik?

Schewe forklarer at det har politiske årsaker. I Norge har vi en særnorsk landbrukspolitikk og har skyhøye tollsatser på melk- og kjøttprodukter som i realiteten gjør det umulig for utenlandske produkter å få fotfeste i det norske markedet. Sverige er medlem av EU, noe som fører til tollfrihet og lang lavere priser på for eksempel ost og kjøttprodukter fra Sør-Europa.

– Det samme gjelder selvfølgelig for alkohol, tobakk og sukker, eller det som jeg kaller for lokkevarer. Der prisene er betydelig lavere i Sverige enn i Norge. Det gjør selvfølgelig sitt til at det er vi nordmenn som reiser over grensen til Sverige, og at det mye sjeldnere er tilfellet andre veien.

– Disse særnorske reglene gjør også sitt til at utvalget og mangfoldet i svenske supermarkeder er mye større. Det er også med på å trekke nordmenn over grensen, sier han.

– For enkelt å skylde på prisene

Nordmennene er den største utenlandske turistgruppa i Sverige med totalt 3,5 millioner gjestedøgn. I Norge er det tyskerne som er den største turistgruppa, og i Norge hadde svenskene bare 1,1 millioner gjestedøgn. Kun to prosent av dem er i Østfold.

Hvorfor er ikke Norge og Østfold mer attraktivt som feriemål for svensker? Hvorfor er grenseturismen så ensidig? Det er for enkelt å skylde på prisforskjellene, konkludere Schewe.

– Vi tjener stadig mer, og vi bruker mer penger på turisme enn tidligere. Den økte velstanden fører også til økt turistkonsum, men undersøkelser viser at den rene grensehandelen øker mindre enn vårt turistkonsum. Det betyr at vi også er på jakt etter opplevelser, ikke bare billigere varer.


Hytteboom

Schewe trekker også fram nordmenns kjærlighet til svenske hytter. I dag eies rundt 12.400 hytter i Sverige av nordmenn. Tre fjerdedeler av disse er i Vest-Sverige og nesten 3.000 av dem er i kommunene Strömstad og Tanum. Kun i Spania eies det flere fritidsboliger av nordmenn.

Kjøpesterke nordmenn fortrenger svenske hyttekjøpere, og da spesielt fra de mest attraktive områdene langs kysten som for eksempel Koster. Dette kan bli en utfordring for grenseregionen i framtida.

I tillegg frakter ferjene mellom Sverige og Norge rundt 1,4 millioner passasjerer årlig, og 80.000 norske fritidsbåter drar på ferie i Sverige til en eller flere av de 25 gjestehavnene ved Bohus-kysten. På mange attraktive campingplasser I Vest-Sverige befolkes av utallige norske campingvogner gjennom sommeren.

Grenseturismen byr ifølge Schewe på flere utfordringer. Turismen er den næringen som vokser sterkest i hele verden. Det kan det føre til overturisme på enkelt attraktive steder. Men koronapandemien har også vist oss at grenseturismen kan gi en ensidig næringsstruktur i en region, som kan falle sammen hvis etterspørselen plutselig blir borte-

– Reiselivet stiller lavere kompetansekrav, og det kan være en utfordring for næringspolitikken i grenseområdet. Man må også fokusere på å tiltrekke seg andre høykompetanse-næringer, og man bør ikke være så avhengig av en enkelt turistgruppe. Det er en stor risiko, sier Schewe.

– Ha god samvittighet

Schewe har selv bodd i Halden i 40 år, betegner seg selv som grenseturist og har krysset grensen utallige ganger. Han konkluderer med at nordmenn ikke bør ha dårlig samvittighet for sine hyppige turer over grensen, men at det bør jobbes med at grenseturismen blir mer gjensidig.

– Vi bør ha god samvittighet til å reise på dags- og helgeturer til nabolandet innenfor myndighetens regelverk. Samtidig bør vi utjevne de store forskjellene på hvem som krysser grensen, sier han og avslutter med en sitat fra den norske regjering fra 2018.

– Det er for øvrig viktig å huske at grensehandel ikke er udelt negativt. Grensehandel utvider nordmenns valgmuligheter og kan dermed være til fordel for forbrukerne.

Artikkeltags