En enestående vandring gjennom hjertet av Østfold

Her sitter forfatter Svein Syversen i hjertet av Fjella –              gapahuken ved Blestjern.8alle foto: Privat

Her sitter forfatter Svein Syversen i hjertet av Fjella – gapahuken ved Blestjern.8alle foto: Privat

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

På sju dager gikk Svein Syversen 156 kilometer gjennom hjertet av Østfold. Her er hans skildringer fra vandringen - fra Rømskog i nord til Søndre Boksjø i sør.

DEL

Vandringsferden gjennom Østfold, fra nord til sør, starter med en eksklusiv kopp kaffe på Rømskog Spa-hotell. Min gode turvenninne Ingrid er med. Hun stortrives med lange skogsturer. Målet for oss er å komme fram til DNT-hytta Budalsvika ved Søndre Boksjø sørøst i fylket på en sju dagers tur gjennom skog og mark i vakre Østfold. Traseen er nøye planlagt ved hjelp av kart og mine tre bøker «Fjella i Østfold», bind 1, 2 og 3. 

Det skulle komme til bli en enestående flott ferd gjennom villmark, men også i harmonisk kulturlandskap. Mest på skogstier, noe på grusveier og litt i ville skauen.

LES OGSÅ: Fjella-tjern nesten tørrlagt – Denne gangen skal demningen støpes igjen

Vi er raskt oppe ved Haukenestårnet i Rømskog – det gamle vakttårnet for skogbrann, som DNT Indre Østfold har rigget til som overnattingssted. «Sundsrudrunden» på sti fører fram til Ertevannet i Rømskog. Alle kommuner i Østfold med respekt for seg selv har sitt Ertevann. Det betyr egentlig «Svanens vann», har jeg hørt. 

(Saken fortsetter under bildet)

Den gamle Prestveien gikk fra Rødenes til Rømskog. Nå er det er fin sti.

Den gamle Prestveien gikk fra Rødenes til Rømskog. Nå er det er fin sti.

Her møter vi Prestveien, den eldgamle ferdselsveien fra Rødenes opp til Rømskog. Stein-Erik, som bor i campingvogna på Rømskogfjellet, har ryddet denne stien med håndmakt gjennom flere år. Ligget på knærne og grafset av lyngen – meter for meter. I dag retter vi stor takknemlighet til han. Vi passerer Prestbordet (ei stor steinhelle) på grensa mellom Rømskog og Marker. Prestveien ender opp ved Oppsal gård, der vi møter Rødenessjøen ved Kroksund bru. Der slutter ferden første dag, en strekning på 25 kilometer.

LES OGSÅ: Her har SV-Svein akkurat kjøpt seg noe han mener er en styggedom og er skikkelig motstander av

Dag to er kulturlandskapets etappe. Oppe på Vittenbergåsen med sin tidligere festning gir et unikt utsyn over Rødenessjøen. Kirkestien fører fram til vakre Rødenes middelalderkirke. Tjuvholmen fylles med badegjester, for Rødenessjøen ligger speilblank i formiddag. Vi er heldige som kan vandre slik og suge inn Østfolds rike natur, kilometer for kilometer. Synet og lukta av bølgende rapsåker langs landeveien forbi idrettsanlegget kjennes godt. Barndomsminner dukker fram langs den gruslagte landeveien. Mine foreldre tok oss barna på sykkel fra Mysen. Minnene sitter i, lukta langs veien også.

(Saken fortsetter under bildet)

Langs Prestveien passerer vi Vegatjern i Marker.

Langs Prestveien passerer vi Vegatjern i Marker.

Over Vikebyhøgda er det verre, bratt opp «Nordrunden», som o-kamerat Per Fosser kalte sin treningsrunde. Myrseter ved Hungervannet, på den andre siden av åsen, er i sterkt forfall. Her bodde det eldre søskenparet Ragna og Erling Sæther fram til slutten av 1980-tallet, uten veiforbindelse og uten strøm. Jeg husker dem godt.

Stien over til Myrås i Hærland er god, men styggbratt forbi Skamrøysa, Hungerstein og Hesteskoberget. Etappen slutter ved Trollbergtjernet inntil E18, den korteste dagsetappen med sine 17 kilometer.

Vi er inne i storskogen, etappe tre. Vandringsruta har jeg lagt forbi Posttjerna og over Nordre og Søndre Stange varde. Hjertet av Fjella – med Blestjern og gapahuken midt mellom vardene. Vardetjern blinker spesielt vakkert i dag. Her er jeg hjemme.

LES OGSÅ:

(Saken fortsetter under bildet)

Sigdetjern i Fjella naturreservat.

Sigdetjern i Fjella naturreservat.

Det er mange år siden jeg fulgte stien over Storlimosen øst for Søndre Stange varde. Nå har grensene for de vernede myrområdet blitt utvidet kraftig, og navnet endret til Fjella naturreservat. Åpne, store myrer på begge sider av glissen furuskog. Mer innbydende kan ikke Fjella bli. Jeg knipser detaljbilder av vesle Sigdetjern og Sukketjern mens vi rusler ut av verneområdet. Nærmere paradis kommer vi nok ikke.

Like før Kjelda (en hellig kilde fra middelalderen) går jeg tom for vann og næring i 28 graders varme. Vannet i grumsete Kjelda frister ikke, selv om det har vært helsebringende i fem hundre år. Jeg må innse at etappens lengde er feilberegnet. Vi skal egentlig over Linnekleppen nordfra, men det går ikke med 37 kilometers vandring på en dag. Jeg ringer min gode venn Halvard Berg i Rakkestad. Han kommer i bil med 2 liter saft og rabarbrakake innover skogsbilveien. Slett ikke noe nederlag, bare jubel. Uansett blir det 26 kilometer gjennom Fjella denne dagen.

(Saken fortsetter under bildet)

Linnekleppen legger vi inn i etappe fire – nordfra, eller bakfra om du vil. Ingen vaktmann på Kleppen på denne knusk tørre og hete forsommerdagen – ganske oppsiktsvekkende. Det er godt å kaste seg ut i Kolbjørnsviksjøen når vi har kommet ned fra Kleppen på den «riktige siden». Det blir mye gange på skogsbilveier i dag, men greit med avveksling. Vi må innom Ture-Jakobhølet i Degernesfjella, der Ture Jakob hadde sitt overnattingssted på sine «handelsturer» til Halden første del av 1880-tallet. Vi avslutter på småstier inntil de øvre og nedre Hivann fram til Haugseter. Vi bunkret opp med tre liter vann hver i sekkene i dag, og hver dråpe gikk med.

LES OGSÅ: Fjella-entusiast Svein inviterer til måneskinnstur og hyttekos på langfredag

(Saken fortsetter under bildet)

Vi må like skog når vi legger ut på en slik vandring.

Vi må like skog når vi legger ut på en slik vandring.

Femte etappe. Vi må like skogsnaturen når vi legger ut på en slik vandring. Men spennende steder dukker opp: Seteberg røs og «trekommunerøysa» mellom Rakkestad, Aremark og Halden – Haldens nordligste punkt. I myrhølet like inntil ligger Bolsbota, en helbredende kilde for pilegrimer i middelalderen. Helt uttørket i dag. Naturen er i ferd med ligne på tørkesommeren 1947. «Hjemmefronthytta» oppe i åsen er preget av mystikk. Skjedde det noe under krigen her? Var det ei milorg-hytte? Ingen vet.

LES OGSÅ: Skrur ned prisen på hytteperle i Fjella med flere hundre tusen kroner

Fyldengørvann i Aremark er vakkert. Vi rusler stien langs vannet på østsida i to kilometer, og stopper stadig opp med våkne øyne og fotoapparat. Landskapet i Østfold er undervurdert. En tiur braser opp fra stien, en kjempe av en fugl som trollbinder oss langt inn i Vestfjella naturreservat. Tre traner flakser opp ved Lunnetjern med et vingespenn ingen andre fugler i Vestfjella i Aremark kan vise til.

(Saken fortsetter under bildet)

Stien fører oss langs Fyldengørvann - en av de store, vakre vanna.

Stien fører oss langs Fyldengørvann - en av de store, vakre vanna.

Vi vandrer Rivestien, denne eldgamle ferdselsveien mellom Aremark og Halden. I dag er det en liten sti, merket med små varder som leder oss ned mot kulturlandskapet i Torpedalen. Etappen avsluttes ved Rød gamle skole.

Stor variasjon på sjette og nest siste etappe. Utsynet fra Brattås mot Femsjøen og Tistedal er turens beste. Vi opplever slusing ved passering Brekke sluser, og rusler inn i Ertemarka ved Krusseter badeplass. Enda mer yrende badeliv der enn Tjuvholmen og Kolbjørnsviksjøen. En mye brukt sti langs sjøen Store Erte er lettgått. Vi skvetter til da det dukker opp en enslig turgåer – et menneske – den eneste fotgjenger på vår sju dagers ferd «Østfold på tvers». Store Erte innbyr til en frisk dukkert. Frihetens øyeblikk. Ikke en støyende båt på vannet i villmarka. Dette er riket for storlom og fiskeørn. Etappen avsluttes ved Hafsrød gård helt sør i Ertemarka i Halden.

LES OGSÅ: Hølending selger skogeiendom i Fjella for 2,3 millioner kroner

(Saken fortsetter under bildet)

Vi skimter Rødenessjøen i kulturlandskapet. (Foto: Privat)

Vi skimter Rødenessjøen i kulturlandskapet. (Foto: Privat)

Siste dag er preget av vedlikeholdte husmannsplasser langs Nordre Boksjø. Men kapellet på plassen Hauglund er stengt med sikker hengelås, en trist utvikling. Grensesjøen Søndre Boksjø virker mektig i dag, nærmest som Femunden. Nærmere villmark i Østfold kan vi ikke komme. Vi oppsummerer turen langs den kuperte stien gjennom Lundsneset naturreservat fram mot DNT-hytta Budalsvika, på riksgrensa mot Sverige: En enestående vandring i 156 km gjennom Østfold – fra Rømskog i nord. Fylket vårt er vakkert – og stort nok som det er. Vi klarte målsettingen.

Artikkeltags