I torsdagens Indre (1.9) kan vi lese om Oda Thorsen Hofstad som har fått nok av streiken. Hun er vg2 elev innen service, sikkerhet og administrasjon (SSA) på Mysen Videregående Skole. Hos oss i Indre Østfold er det mange elever og foresatte i samme situasjon siden kommunen ble tatt ut i streik tidlig og hardt. Selv om dette ikke er et direkte svar til Oda, må jeg innrømme at situasjonen hennes er i tankene mine.

Indre er nemlig ikke hardt rammet; vi er spesielt hardt rammet! Vi lærere som har rukket og holde på en stund vet at verden rundt oss stiller stadig strengere krav til formell kompetanse. Selv KS innrømmer at lærernes utdanning er viktig, og at den kunnskapen Oda og andre trenger for å komme seg videre i livet begynner på skolene i Indre - seinere går det ofte inn til byen.

Nå vil det aldri bli noe stort problem å skaffe dyktige og ambisiøse lærere i Oslo, Trondheim, eller Bergen. Derfor kan ledelsen i KS i dag spasere ut av kontoret og ta en kort tur ned til Ruseløkka eller Vika skole for å møte en ung og engasjert lærerstab. KS leder derimot ikke undervisningspersonale i Oslo kommune - de er arbeidsgiveren min, her jeg sitter i Båstad.

Vi er spesielt hardt rammet i Indre. Ti år til med kursen til KS vil føre til at det neppe er aktuelt for ungdom som Oda å komme tilbake til oss som lærer i SSA. Du kjenner kanskje lignelsen om frosken som sakte kokes ihjel uten å merke at den gradvis blir “hardt rammet”? - vel, jeg er frosken; og jeg prøver å hoppe ut av gryta nå!

Som lærer er jeg derimot ikke privilegert; jeg er spesielt privilegert! Først fordi jeg har kolleger som både er faginteresserte og pedagogisk engasjerte. Det må til om vi for eksempel skal lage en flyer på SSA med fristende tilbud, overbevisende kostnadsberegninger og som i tillegg er skrevet feilfritt på både engelsk og norsk. Videre fordi jeg må holde meg oppdatert i flere fag og yrker for å holde undervisningen min relevant. Til slutt fordi jeg er omgitt av elever med drømmer og ambisjoner, og har muligheten til å følge dem et stykke på veien.

Jeg er ikke privilegert fordi KS viser at de satser på lærerne, det gjør de nemlig ikke.

Lærere som meg er ikke kravstore; vi er veldig kravstore! Vi krever innsats, selvdisiplin og respekt av elevene våre. Vi krever profesjonelt skjønn og lederegenskaper av kollegene våre. Vi krever kompromissløs innsats av oss selv, og tar det tungt hver gang vi ikke strekker til. Av KS krever jeg at de skal gjøre så godt han kan for at sønnen til Oda får en lærer som er enda bedre enn meg - men her har vi et problem!

Da må nemlig dagens syttenåringer vite at de kan komme tilbake til Indre med erfaring og kunnskap for å gå inn i klasserommet som neste generasjons lærere - med arbeidsbetingelser som frister og med en arbeidsgiver som viser at de er verdifulle. Derfor sier vi at KS må satse på lærerne, for å satse på elevene - i denne omgang lar KS riksmekleren ta seg av satsinga. Resultatet ser vi først når dagens elever har blitt framtidas lærere.

Til Oda, og alle andre unge i Indre: Om du vil tilbake til kommunen, kanskje etter å ha vært i Oslo noen år, er du hjertelig velkommen som lærerkollega på Mysen - det er dessverre ikke opp til meg om det skal lønne seg for deg!