Det femte bindet i bokserien om Skiptvets historie, «På gård, plass og tomt i Skiptvet», ble lansert på søndag under julegrantenningen i Skiptvet.

– Det er med stor glede og stolthet at jeg på vegne av bygdebokkomiteen i dag kan lansere bind fem av bygdeboka «På gård, plass og tomt i Skiptvet», sier Torhild Wang Sletner i bygdebokkomiteen.

(Saken fortsetter under bildet)

– Beundringsverdig

Anne-Grethe Larsen, ordfører i Skiptvet kommune er takknemlig for at bygda har fått enda en bygdebok.

(Saken fortsetter under bildet)

– Jeg vil takke for nok et bind i denne serien som dere jobber med. Tusen takk til komiteen som legger ned utrolig mange timer for at vi skal lese historien til folket som har bodd i Skiptvet i mange år. Det er beundringsverdig den jobben dere gjør, sier Larsen.

Jobber fra Sveits

Oddvar Svendsen er forfatteren bak det femte bindet av bygdeboka om Skiptvet, «På gård, plass og tomt i Skiptvet».

– Med bind fem av bygdeboka tar vi fatt på den andre halvdelen av bygda. Bind fem skiller seg ikke stort fra de fire første bindene. Det er den samme grønne innbindinga, den samme gullskrifta og med kommunevåpenet på forsida. Også når det gjelder innhold falt bind fem inn i den tradisjonen som er etablert. Det er lokalhistorier, så lokal som den kan bli. Med gården og plassen, og hvem som bodde der i sentrum, sier Svendsen.

(Saken fortsetter under bildet)

Forfatteren synes det har vært spennende å skrive om lokalhistorien.

– Det har vært spennende å møte folk i Skiptvet som vi gjør det når vi studerer materiale fra fortiden, sier han.

Svendsen har fått bidrag fra bygdebokkomiteen, så har han bearbeidet det og forfattet det til en bok. Selv kommer fra Harstad i Nord-Norge, og er bosatt i en fjellandsby i Sveits.

– Jeg jobber mye digitalt. Norge er verdensledende på digitalisering av arkivmateriale. Det gjør at det er mulig å gjøre et sånt arbeid fra utlandet, sier han.

– Sette alt i sammenheng

Han har ingen tilknytning til Skiptvet, selv om han har vært ansvarlig for å skrive en bok om lokalhistorien.

– Man lærer seg stedet med åpne øyne og ser på det på nye måter. Det er også fruktbart å se ting innenfra. De kjenner alt veldig godt. Det gjør at man kan studere ting man kjenner. Det kan også skygge for å se ting man ellers ville ha sett. Det å komme utenfra er en velværene styrke. I dette prosjektet i Skiptvet er at de jeg har med meg i gruppa kjenner Skiptvet veldig godt. De kjenner alle navn. En som kommer utenfra må sette alt i en sammenheng, sier Svendsen.

– Hva synes du var det meste spennende med å skrive boka?

– Det mest interessant er å se hvordan folk har levd og dynamikken i det historikerne kaller det gamle bondesamfunnet, samspillet mellom gårdeierne og de som ikke hadde gårder. Mekanismen mellom familier der noen skal overta gårder og andre er nødt til å finne andre levebrød, sier han.

– Hva synes du om dagens Skiptvet?

– Jeg synes dagens Skiptvet er en veldig spennende bygd. Det skjer mye ting, og Skiptvet er i ferd med å forandre seg. Utviklinga i Skiptvet skyter fart. Det kommer nye virksomheter, det bygger nye urbane boligområder, sier Svendsen.