Finanstilsynet vil presse sykepleierne ut av boligmarkedet med strengere lånekrav

Av

Finanstilsynet vil trekke opp stigen, slik at det blir enda vanskeligere for unge boligkjøpere å skaffe seg egen bolig.

DEL

Mange tror at den såkalte sykepleierindeksen beskriver hva slags bolig en enslig sykepleier har råd til å kjøpe, men det er helt feil. Indeksen viser derimot hva sykepleieren får lov til å låne av myndighetene.

Forskjellen er formidabel:

En sykepleier tjente i gjennomsnitt 575.000 kroner i 2019. Med normal lønnsvekst tilsvarer det 585.000 kroner i år. Etter skatt og forbruk sitter vedkommende igjen med rundt 250.000 kroner i året, eller 21.000 kroner i måneden til renter og avdrag. Med 30 års nedbetaling og 1,6 prosent rente kan sykepleieren betjene et lån på 6,4 millioner kroner, ifølge Nordeas lånekalkulator. Hvis sykepleieren vil være forsiktig og binder renten på 10 år, vil lønnen kunne betjene et lån på 6,0 millioner kroner. Her kan du lese mer: Sykepleierindeksen 2020

Hva er poenget?

Jo, det er ikke låntakernes betalingsevne som setter grensene – men hvilke regler bankene må følge for utlån. Og det er særlig tre regler som dytter sykepleieren, bussjåføren og andre ut av markedet:

a) Krav til 15 prosent egenkapital

b) Evne til å tåle fem – 5! – prosentpoeng høyere rente

c) Maksimalt lån på fem ganger brutto inntekt

Nå vil Finanstilsynet stramme inn enda mer: – Det foreslås at låntakerens samlede gjeld reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt ved yting av nye lån, heter det i Finanstilsynets nye forslag.

En sykepleier med 585.000 kroner i årslønn har altså råd til et lån med ti års fastrente på 6,0 millioner kroner, men skal ifølge Finanstilsynet bare få låne 2,6 millioner kroner!

Konsekvensen er at nyutdannede som ikke har velstående foreldre i ryggen presses ytterligere ut av markedet. Ikke fordi de ikke har råd til å kjøpe bolig, men fordi Finanstilsynet ønsker å begrense bankenes handlefrihet.

Finanstilsynet vil ikke bare senke grensen til 4,5 ganger brutto lønn, men også halvere bankenes «slingringsrom» for å gjøre unntak fra 10 til 5 prosent av utlånene. I tillegg vil de gjøre reglene varige.

Her kan du lese mer: Finanstilsynet foreslår ny utlånsforskrift

Heldigvis får de svar på tiltale.

– Å stramme inn kraftig på boliglånsforskriften nå er uklokt på grunn av koronasituasjonen og for tilgangen til boligmarkedet for folk med normale inntekter, sier Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen.

Han foreslår egne regler for førstegangskjøpere som er villig til å binde renten. I slike tilfeller må de slippe stresstesten om å tåle fem prosents renteøkning, foreslår Eiendom Norge – og det er åpenbart et fornuftig forslag.

Forslaget om å stramme inn på boliglån rammer en gruppe spesielt, og det er folk i 20- og 30-årene. Tall fra Skatteetaten og Norges Bank viser at befolkningen over 45 år i snitt har under to ganger brutto lønn i gjeld.

Faktisk er gruppen under 34 år den eneste aldersgruppen som har redusert gjeldsgraden sin fra 2018 til 2019 – høyst sannsynlig som følge av at bankene er presset til å si nei til boliglån.

Klikk på bildet for å forstørre. RAMMER UNGE: Det er gruppen fra 35 til 44 år som har høyeste gjeldsgrad. Samtidig er de under 34 år den eneste gruppen som har fallende gjeldsgrad, trolig som følge av at bankene er tvunget til å si nei til boliglån.

RAMMER UNGE: Det er gruppen fra 35 til 44 år som har høyeste gjeldsgrad. Samtidig er de under 34 år den eneste gruppen som har fallende gjeldsgrad, trolig som følge av at bankene er tvunget til å si nei til boliglån. Foto: Analysenotat (Norges Bank)

To tungvektere fra Norges Banks avdelinger for pengepolitikk og finansiell stabilitet slår også hull på myten om at Norge har en boligboble.

– Oppsummert ser vi ikke tegn til en boligprisboble i Norge. Boligprisene er neppe drevet opp av irrasjonelle boligkjøpere som driver prisene opp til uholdbare nivåer, er deres konklusjon på en analyse som viser at boligprisene har økt som følge av økte inntekter og lavere renter.

Les mer her: Boligprisboble i Norge?

Klikk på bildet for å forstørre. FORNUFTIGE BOLIGPRISER: Den blå og orange linjen ligger nesten likt - noe som betyr at boligprisene ligger omtrent der de bør ligge som følge av at inntektene har steget og rentene sunket.

FORNUFTIGE BOLIGPRISER: Den blå og oransje linjen ligger nesten likt – noe som betyr at boligprisene ligger omtrent der de bør ligge som følge av at inntektene har steget og rentene sunket. Foto: Bankplassen (Norges Bank)

Norges Bank går tydelig ut mot Finanstilsynet i sitt høringsbrev, og skriver rett ut at «utviklingen ikke tilsier endringer i kravene til utlånspraksis for boliglån og forbrukslån nå».

Det er lov å håpe at finansminister Jan Tore Sanner lytter på Norges Bank og vender det døve øret til Finanstilsynet. Den teoretiske frykten for både økt rente, fallende inntekter og boligpriser samtidig må veies om mot et forslag som vil sperre unge ute fra boligmarkedet og gjøre dem til leietakere.

PS! Hva mener du? Bør det bli vanskeligere å få lån til egen bolig? Skriv et leserbrev!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken