Ernæringsekspert: – Å gå ned i vekt kan gjøres på to måter

Det kan være fristende å kjøpe sukkerfrie og sunnere produkter for å døyve søtsuget, men er det bare å lure seg selv?

Det kan være fristende å kjøpe sukkerfrie og sunnere produkter for å døyve søtsuget, men er det bare å lure seg selv? Foto:

Av

Skal du bekjempe søtsuget, er denne kunnskapen ditt aller beste våpen.

DEL


Nettavisen: «Bytt ut de usunne matvanene dine med sunnere alternativer».

Hørt det før? Det er en kjent sak enten du får kostholdsråd fra naboen eller ernæringsekspertene.

Cravings, eller søtsug på godt norsk, kan noen ganger føles helt uutholdelig. Skal man være streng og holde seg unna, eller skal man bare gi etter?

«Bytt ut de usunne matvanene dine med sunnere alternativer».

Hørt det før? Det er en kjent sak enten du får kostholdsråd fra naboen eller ernæringsekspertene.

Cravings, eller søtsug på godt norsk, kan noen ganger føles helt uutholdelig. Skal man være streng og holde seg unna, eller skal man bare gi etter?

Hjerneforsker Ole Petter Hjelle kan forsikre oss om at det på ingen måte er uvanlig å kjenne søtsug.

– Vi mennesker er ikke laget for å gå ned i vekt. Fordi våre første forfedres største trussel mot overlevelse var sult, er vi mennesker ekstremt gode til å lagre nok kalorier for å sikre at vi ikke skal sulte ihjel. Hjernen har ikke blitt vesentlig oppdatert siden den gangen vi var jeger og samlere på savannen, men miljøet vi lever i er radikalt endret. Nå lever vi i overflod og har tilgang på flere kalorier enn vi strengt tatt behøver, forklarer Hjelle.

Les også: Eksperter bekymret: Så lite godteri skal til for at det blir et problem

– Det er urettferdig fra naturens side

Likevel - gjør den sunne snacksingen at kroppen fortsetter å lengte etter noe man egentlig ikke trenger?

Siden det er mangel på forskningsbaserte svar, ringer vi klinisk ernæringsfysiolog Henrik Lian. Han jobber med overvekt ved Sørlandet Sykehus, og møter daglig mennesker som står overfor dilemmaet kutte ut eller erstatte.

– Noen kutter helt ut, mens andre tar brodden av det verste søtsuget med god hjelp av sukkerfrie alternativer. Jeg har ikke inntrykk av at de lettere går på en smell av den grunn, forteller Henrik Lian.

– Noen har veldig god metthetsregulering, så om det er mye god mat og snacks en dag, så regulerer det seg selv så de automatisk spiser mindre av noe annet den dagen eller uka. Andre tar det i tillegg til, og da tåler man det dårligere. Det er urettferdig fra naturens side, påpeker ernæringsfysiologen.

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør mener det er positivt å velge sukkerfritt eller sunnere varianter om du prøver å leve et sunnere liv.

– Hvis du fra før av trives best med mange hyppige måltider og er en av de som trives med litt småspising mellom måltidene, så kan sunnere alternativer istedenfor full stopp gjøre at det er lettere å holde på de nye vanene, sier hun.

– Om du drikker lettbrus, tar en tyggis eller liker å spise litt frukt og grønt mellom måltider, er det i utgangspunktet helt greit, forteller Tine Mejlbo Sundfør.

Skal du passe på én ting, er det å danne deg ritualer som gjør det lettere å spise mer enn du strengt tatt behøver.

– Det kan bli vanskelig i en situasjon hvor du har assosiasjoner knyttet opp til ting. For mange er brus assosiert med å ta snacks ved siden av, så da kan det lett tenkes at om man tar lettbrus får man likevel lyst til å kombinere det med snacks, og at det likevel blir mer enn man hadde tenkt å ta eller hadde behov for, forteller ernæringsfysiolog Lian.

Les også: Lege Øyvind Torp: –⁠ Vi har feilet i de rådene vi har gitt til folk som vil ned i vekt og bevare helsa si

– Er i utgangspunktet helt greit

Hvis målet ditt er å gå ned i vekt, gir heller ikke forskningen noe tydelig svar på hva som er best. Alt handler om hva du selv orker å stå i.

– Å gå ned i vekt kan gjøres på to måter, enten raskt og brutalt eller langsomt. Nye studier viser at raskt og brutalt er vel så effektivt som langsomt, forklarer Christine Henriksen.

Hun har sin ekspertise innenfor ernæring for barn og unge, og har blant annet frarådet bruken av «godtestopp» for barn og unge fordi det sørger for et veldig økt fokus på godteri. Erfaringen hennes har vist at barn som har godtestopp ofte er mer fokusert på godteri når de går ut av godtestoppen, enn når de begynner den.

Men er en godtestopp for voksne er like dumt?

– Mange voksne føler at godtestopp fungerer bra for dem selv, og mange menn liker den metoden. De stopper absolutt alt usunt, fra potetgull til øl og pølser, og i løpet av to måneder går de kanskje ned fem-ti kilo.

– Det er ikke noe galt med den raske metoden om man trives med den. Du vil oppleve mye sultfølelse og mange fristelser, men over en kortere periode. Den store utfordringen er uansett å holde på de gode vanene etter at slankeperioden er ferdig, forteller Henriksen.

Vær realistisk

Når vi tillater oss selv sunn snacks og sukkerfritt, er det da sånn at vi lærer hjernen at det er greit å falle for fristelser?

Nei, sier hjerneforsker Ole Petter Hjelle, som mener alternativet er verre.

– For veldig mange nordmenn med overvekt (BMI mellom 25-30) er det et bedre helsetips å unngå å havne i fedmekategorien (BMI over 30) ved å velge sunne alternativer, enn stoppe fullstendig eller følge strenge dietter for å pine seg ned noen kilo.

– Det er nemlig veldig vanskelig og ofte lite holdbart. Dessuten er det slik at det er først når man havner i fedmegruppen at vekten medfører en betydelig helserisiko, forklarer hjerneforsker Ole Petter Hjelle.

(Saken fortsetter under bildet)

Han mener det er viktig å huske at før du kommer deg fra a til å, skal du fra a til b og b til c.

– Har du hatt en uvane med å spise mye søtt til dessert hver eneste dag i mange år, kan det være lurt å endre det til noe sunt istedenfor å kutte det tvert. Har du en tidsbegrensning for målene dine og du tar delmål etter delmål blir det til slutt store endringer, råder han.

– Det du gjør er å erstatte en vane med noe annet, som også gir deg en eller annen form for belønning, forklarer hjernetrener Frank Wedde.

– Istedenfor sjokolade (vanen) og sukkerrush (belønningen) kan det for eksempel være ti knebøy og endorfinrush, ti dype pust og oksygenrush eller det å trene hjernen med dopaminrush som belønning når mestringsfølelsen kicker inn, fortsetter hjernetrener Wedde.

Slik skiller du mellom sult og sug

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør forteller at nyere forskning ikke viser at du får høyere forbrenning om du spiser små, men hyppige måltider fremfor et par måltider om dagen. Dette er smak og behag.

– Har du en tendens til å overspise er det kanskje greit å spise noen færre, men større måltider. Er du blant dem som opplever at du er sensitiv for mindre blodsukkersvingninger eller har diabetes, så er det lurt med små jevne måltider.

For dem som sliter med søtsug mener Sundfør Mejlbo det er viktig å skille mellom sult og sug. Spør deg selv om du faktisk er sulten eller om du bare har lyst på noe.

Er svaret det sistnevnte og du opplever skikkelig søtsug, anbefaler hun avledningsmanøvre, fordi det kan bare være snakk om minutter før du blir kvitt det igjen.

– Dette jobber jeg mye med sammen med pasienter. Mange føler på søtsuget i spesielle situasjoner og da er det lurt å kartlegge når dette pleier å oppstå og se hva som fremkaller søtsuget. Kjeder du deg, er du lei deg, syns du at du fortjener noe? Når du får bedre oversikt over hva som fremkaller søtsug er det lettere å gjøre noe med det.

Her mener hun alle avledningsmanøvre er velkomne, alt fra å rydde i skapet, til å rusle en runde rundt huset, ringe en venn eller kanskje strikke.

– Veldig ofte får man søtsug foran tv-en, og det er kanskje et tegn på at det du ser på ikke er så gøy eller at du har sittet der for lenge, og at du kanskje burde finne på noe annet. Kanskje får du alltid søtsug etter middagen, men klarer du å vente litt vil du kjenne at du egentlig er mett.

– Hvis du er som meg og trives med en søt avslutning på middagsmåltidet er et godt tips å lage en liten sunn dessert av frisk frukt eller bær toppet med litt hakkede nøtter og yoghurt eller kesam uten sukker. Det gir faktisk en god avrunding på måltidet, råder hun.

Slik kan du kvitte deg med søtsuget

Det viser seg altså at oss at det ikke finnes et svar på spørsmålet vårt med to streker under, fordi det er individuelt.

Men hvis du vil gå for den brutale og effektive varianten til å bli kvitt søtsuget, går det egentlig an å lure hjernen? Eller å gi den en slags hjelpende hånd?

– Det aller mest effektive er å fjerne deg fra situasjonen som gjør at du blir trigget. Skal du unngå dessert, er det dumt å spise middag et sted der det er buffet med dessert, forklarer hjernetrener Frank Wedde.

– Skal du på ferie i et par uker, er det en ypperlig start. Der har du kanskje ikke de samme fristelsene som når du sitter på kontoret eller hjemme etter middag. Tiden du får på ferie gjør at du allerede har kommet inn i en ny vane.

– Hvor lang tid tar det for hjernen å endre en vane?

– Snittet av den nyeste forskningen fra Karolinska Institutet i Sverige viser at det tar 66 dager. Så er det stor forskjell på mennesker og vaner, mange klarer å endre en vane raskere enn det, forteller hjernetrener Wedde.

Ernæringsfysiolog Sundfør Mejlbo forteller også at et triks for deg som blir fysen mens du sitter foran tv-en, er å gå på badet og pusse tenne dine.

– Gjør det etter dagens siste måltid og sitt heller oppe et par timer til, da er det mange som får en mye høyere terskel for å spise igjen, ettersom de har pusset tennene for kvelden.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken