Vi har siden åpningen av Bane Nors prestisjeprojekt Follobanen daglig fått oppdatering om de aller største mangler men uten at det er videre detaljert. Pendlere og folk flest trenger ikke å vite detaljer. Det man er opptatt er at tog skal gå. Og det gjør det ikke. Og det har det heller ikke gjort de siste 30 årene heller. Ihvertfall ikke problemfritt. Enten er det for varmt eller for kaldt for et signalsystem utgått på dato. Eller så er det problemer med frynsete kjøreledninger.

Politikere både nasjonale og lokale lovte oss bedre tider når Follobanen skulle åpne. Sorger man fra før av følte på kroppen skulle være historie når denne skulle åpnes. Slik har det ikke blitt. Og alle som trodde på julenissen og på politikerne er i dag vonbrotne og oppgitt.

Dette skulle jo være et prestisjeprosjekt hvor til og med Kong Harald skulle kaste glans over åpningen. Og han er vel den eneste som har vist klasse ved sin tilstedeværelse i prosjektet.

Man spør seg selv. Hva var det som gikk galt denne gangen ?

Hver sommer de siste 10 årene har man hatt buss for tog. Hvorfor. Jo da er det oppgradering av bl a et utslitt og hinstitusjoner signalsystem. Et system som muligens hadde hatt en større funksjon på jernbanemuseet.

Man kan mene mye rundt problemene med tog på østre linje. Det har aldri fungert bra. Og det vil heller aldri gjøre det.( min påstand) Uansett hvor mye politikere og regjering lover av bedring. Norges jernbanedrift ble omorganisert for noen år siden. Man skulle skape strømlinjeformede organisasjoner og alt skulle bli så mye bedre. Men ble det da det ?

Langt i fra. Det synes nå værre enn noen gang. Bane Nor har nå flere direktører enn noen gang. Det er en trend i samfunnet at jo flere direktører. Jo mere søl. Og værre er det å plassere ansvar. Vi ser det også i andre offentlige virksomheter.

I dette tilfellet ble et kjempeprosjekt satt ut på anbud. Vanlige kvalifikasjonskrav er bl a kvalitet. Leveringssikkerhet og pris. Hvordan man i ettertid har vurdert innkomne tilbud opp mot krav og tildelingskriterier kan jo være en interessant øvelse. Men til syvende og sist så er det en ledelse med en toppsjef som sitter med ansvaret og man skal i et prosjekt til 37 milliarder ha et større eierskap til en anskaffelse i denne størrelsen enn hva det synes å ha hatt.

Dessverre så har historier i offentlig sektor vist det samme. Ingen tar ansvar. Og det blir heller ingen konsekvenser for de som har ansvaret. Gjennom over 30 år i offentlig forvaltning så har jeg sett mange store saker som har medført at innbyggerne må ta kostnadene som er et resultat av elendig ja bort i mot udugelig anbudsarbeid. Mangel på kompetanse og vilje i organisasjonene til å ta inn over seg at man har lover og regler som skal etterfølges. Man blir ingen "innkjøper" ved å gå på kurs hvor lunsjen er høydepunktet for deltakerne.

Offentlige anbud skal ivaretas av mennesker med riktig kompetanse og interesse for faget. For det er et fag. Uten juridisk innsikt og kompetanse så er man ubrukelig når man kommer i en setting hvor innsyn og klager blir en realitet.

Hvordan Bane Nor skal komme seg ut av det nåværende problem skal bli interessant å se.

Og vil man noen gang få et togtilbud til oss som bor langs Østre linje og som jobber i Oslo eller Folloregionen ?

De reisende vil se handling og resultater. Ikke flere tomme løfter fra politikere og byråkrater. Eller skal man være nødt til å sette i gang flere meningsløse milliardprosjekter for å gi de reisende enda et håp ? Tiden får vise det. Jeg blir overrasket om noen over 50 år i dag noen gang vil få oppleve akkurat det.