Har du sett noen rognebær tidligere i år? Ikke jeg, i hvert fall.

Er det et varsel for vinteren? Er kulda og det lille drysset av snø vi har fått et forvarsel til hva som kommer? Er det brøyteren som skal vekke oss morgen etter morgen?

Mange er overbevist om sammenhengen mellom antall rognebær og antall centimeter snø. Men det er minst to forskjellige meninger om hvordan bærenes antall skal tolkes.

– Mye rognebær, mye snø, sier noen og hevder hardnakket at dette aldri slår feil.

Det stemte i alle fall ikke i fjor. Da var det virkelig mengder av rognebær. De hang der og skinte. De hadde til og med en mye rødere farge enn vanlig, og jeg tenkte med skrekk og gru på hvor mye snø det skulle bli.

Jeg kan ikke huske å ha sett særlig med snø forrige vinter. Kanskje var det skiføre, jeg vet ikke, jeg går ikke på ski, siden jeg dessverre ikke er motorisk bygd for å ha komposittlekter kløpet fast i skoene.

Noen mener det helt motsatte.

– Rognetreet bærer aldri vekten sin to ganger, sier en annen.

Så altså: Er det ingen bær, bør det bli mye snø.

Hvis du tror på at rognetrær vet hvor mye snø det skal bli det neste halve året, så gjenstår spørsmålet om hvordan i huleste trær kan vite sånt.

Men det er mer mellom himmel og jord og enn mange andre steder.

Og det finnes andre værtegn med trær innblandet. En mann jeg en gang kjente under oppveksten sør i Østfold plantet asketre ved siden av et eiketre. Han ville sitte i hagen sin om våren og følge med på hvilket tre som fikk blader først. For kommer ask før eik blir det steik påfølgende sommer. Kommer eik før ask blir det plask.

– Det stemmer faktisk, sa han, etter å ha sittet en del i hagen sin noen vårstunder og fulgt med over flere år.

Jeg har sans for sånt. Det vil si viljen til å undersøke. Dette er faktisk et svært enkelt forskningsprosjekt. Man observerer systematisk, skriver dem ned i en notisbok for ettertiden og tar en oppsummering.

Og det er anerkjent forskningsmetode, også. Skjer noe mange nok ganger, er det grunn til å mene at det skjer neste gang, også. At det faktisk er en årsakssammenheng.

Jeg har en egen greie gående med regnskrika, altså svartspetten om sommeren. Hører jeg den, passer jeg på å huske om regnet kommer innen to døgn.

– Det stemmer faktisk, har jeg tenkt. Bortsett fra den ene gangen. Men da kom det kraftig doggfall. Men fuktig ble det jo.

Jeg møter motbør. Små svartspetter har null sjanse til å spå regnvær eller ikke.

Men min eget lille forskningsprosjekt viser at regn følger regnskrika. Og jeg er ikke den eneste.

– Vasspipen, sa den gamle eidsbergingen fornøyd da jeg diskuterte temaet med ham.

Men for å være ærlig blir jeg ledd ut av ornitologer når jeg spør om svartspetten og regn. Jeg får tydelig beskjed om at dette er bare tull. Men uansett: Jeg observerer. Merker meg ting.

Om rognebærene er jeg meget usikker. Uansett har vi en gyllen mulighet til å starte en undersøkelse:

I fjor var det mye bær og det ble lite snø. I år er det ingen bær. Hvor mye snø blir det?

Og så må vi bare fortsette å notere. For å se om det er noen tydelig sammenheng mellom bær og antall centimetre snø.

Kanskje får vi enorme mengder snø i vinter. Kanskje vil noen si at rognebærene hadde rett. De som ikke var der.

Vi får se. Vi må uansett forske i mange år framover. Observere. Notere. Smile for oss selv, og kanskje si at det stemmer faktisk.

Og når vi har forsket for fullt i Indre Østfold, gjenstår å forske litt i andre deler av landet.

Dette er ikke lett.

PS! Det skal være klar sammenheng mellom antall rognebær og antall epler, men det lar vi ligge her.