I Marker kommunes postjournal ligger et brev fra Miljødirektoratet datert 3. mars. Der skriver seksjonsleder Janne Øvrebø Bohnhorst at kommunen, ved Lars Kristian Selbekk, får avslag på søknaden om tilskudd til kartlegging av estuarier.

Samlet søknadsbeløp var 35.000 kroner.

Avslaget begrunnes med at det i år er 4,1 millioner kroner i potten. Kun et fåtall får midler. Marker er ikke prioritert.

Hva er estuarier?

Vel så interessant som selve avslaget på pengesøknaden, er ordet estuarier. For hva er det? Et søk på wikipedia.no gir svaret:

«Estuar, estuarie eller estuarium, er en vannmasse der en elvemunning fra en eller flere elver møter havets tidevann. Elvestrømmen danner et brakkvannslag i overflaten, mens saltere vannmasser blir revet med fra dypere lag i en motgående understrøm fra havet».

Har ikke hav

Siden Marker er en innlandskommune, riktig nok med innsjøer, elver og bekker, er det lov å undre seg over hvorfor dette skal undersøkes der. Lars Kristian Selbekk er leder for Haldenvassdragets vannområde og har en god forklaring.

– Søknaden gjelder en jobb som Haldenvassdragets vannområde vil gjøre sammen med blant andre Ingvar Spikkeland og Atle Haga. Det handler om å kartlegge arter der ferskvann går over i saltvann. Både Haldenvassdraget og Enningdalselva munner ut i saltvann. Siden vi har kontor i Marker, ble søknaden og avslaget sendt via kommunen, forklarer han.

– Hva slags arter vil dere kartlegge? Planter, dyr eller fisk?

– Det kan blant annet omfatte Kinesisk Ullhåndskrabbe, opplyser han.

Nok en gang blir wikipedia.no redningen. Selbakk henviser dit, men forklarer først at navnet Kinesisk ullhåndkrabbe kommer fordi klørne er dekket med pels.

(Saken fortsetter under bildet)

Uønsket art

På Wikipedia. no står det at det kan se ut som om krabben har votter. Videre står det:

«Krabbearten levde opprinnelig kun langs kysten i Øst-Asia fra Fujian i Kina til Korea i sør. Krabben er en invaderende art, og antakelig har den blitt ført til farvannene i nordlige Europa via ballastvannet i fraktskip. Siden har den spredd seg til i Nord-Amerika, Europa og er funnet på Sørlandet og i Drammensvassdraget i Norge. I Danmark ble den første gang observert i 1927.

Krabben tåler både ferskvann og saltvann, spiser alt og er ikke kresen på vannkvalitet.

Ifølge Samarbeidsrådet for biologisk mangfold har krabben store økonomiske konsekvenser for fiskeindustrien ved at den fester seg i fiskegarn og spiser av fisk og åte. Den er meget konkurransedyktig og kan utkonkurrere flere arter. Ullhåndskrabbe er tatt med i Verdens naturvernunions liste over de 100 mest skadelige invaderende artene i verden. I Fremmedartslista 2018 er arten vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.»

Fjerde avslag

Lars Kristian Selbekk sier dette er fjerde gang på rad at Haldenvassdragets vannområde, som altså har adresse i Marker kommune, får avslag på kartlegging av brakkvann der ferskvann munner ut i. saltvann.

– Da blir det ingen kartlegging, da?

– Vi har gjennomført noe og kan nok gjøre noe mer. Men ikke så mye som håpet, sier han.

Har brukt 600.000 kroner på å redde den syke innsjøen – sjekk den forandringen