Gå til sidens hovedinnhold

Julie (29) fikk tre mirakelbarn etter eggstokk-kreft

Da andre ungdommer gjøv løs på studier, stiftet Julie (29) og David Tangen (28) familie. Før det var for sent.

Artikkelen er over 5 år gammel

I villaen i Ibsens gate i Askim er det stille og fredelig. Eldstegutten Amadeus (9) er på ferie med morfar, mens Samuel (7) er på rommet sitt – før han skal på fotballtrening. Vesle Johannes på sju måneder sitter fornøyd på pappa Davids fang. Han er familiens attpåklatt – og en blid og grei liten fyr. En helt vanlig familie, kan du gjerne si. Men så er det mye som likevel ikke er helt vanlig.

Julie og David traff hverandre da de gikk på ungdomsskolen. Etter en tids vennskap ble de i februar 2002 kjærester. Fire måneder senere – helt på slutten av det siste året på ungdomsskolen – fikk Julie en brutal beskjed. Hun hadde eggstokk-kreft. En uke senere lå hun på operasjonsbordet. En eggstokk og en cyste på nærmere to kilo ble operert vekk.

I 2005 fikk hun en ny, vond beskjed. Det var funnet en svulst på den andre eggstokken også. Den viste seg heldigvis å være godartet. Men da skjønte Julie og David at sjansene for å bli foreldre kunne bli redusert. I hvert fall hvis hun måtte opereres igjen. Legen forklarte dem at det var mulig å operere ut eggstokken og fryse den ned – for siden å operere den inn igjen. Men det var den gang en lite utprøvd metode. I dag har, ifølge Julie Tangen, to kvinner i Norge fått barn på denne måten.

 

– Vi ble rådet til å få barn raskt. Siden vi begge ønsket å stifte familie, bestemte vi oss for å sette studiene på vent. Overraskende nok, med bare én eggstokk, ble jeg gravid med én gang. Noen måneder senere var nummer to på vei. Begge ble tatt med keisersnitt. Det medførte at livmoren min ble skadet – og jeg måtte gjennom flere operasjoner før attpåklatten Johannes ble født i år, forteller Julie.

Mens deres jevnaldrende startet med studier, måtte Julie og David planlegge familieforøkelser. Da Julie var russ, var hun høygravid med Amadeus. Det er de glade for i dag. For Julie tviler på at hun kan få flere barn nå. Johannes ble født sju uker for tidlig – på grunn av store skader på Julies livmor.

 

– Men vi er lykkelige over våre tre mirakelbarn, sier ekteparet Tangen.

Julie roser ektemannen David, som har forsaket mye.

– Han har lagt egne studiedrømmer på hyllen av hensyn til meg, forteller Julie.

– Det er en tid for alt. Livet ble snudd på hodet da Julie fikk kreft. Vi har ikke tapt noe, men ting har bare skjedd i en litt annen rekkefølge enn planlagt, sier David.

Han har nemlig en drøm om å studere musikkdesign. Men da familien økte, måtte han ut i jobb for å forsørge familien. De siste ni årene har han jobbet ved Glava i Askim. Han føler ikke at han har ofret så mye.

– For meg var det helt naturlig. Julie og jeg var venner en stund før vi ble kjærester. Jeg var og er sikker på at det er henne jeg vil leve sammen med. Vi har vært gjennom mange nedturer og utfordringer – som har styrket forholdet vårt. Det er bunnsolid, selv om vi er ulike som personer, forteller David.

 

Julie er utadvendt med beina godt plantet på jorden – mens David er en mer innadvendt, drømmende og kreativ musikk-elsker.

– Hvordan reagerte du som 16-åring på å få diagnosen kreft?

– Først innså jeg ikke alvoret. Men etter harde cellegiftkurer med store bivirkninger og mange andre helseproblemer, måtte jeg utsette videregående skole ett år. Jeg var forberedt på å miste håret. Derfor tok jeg det med fatning. Men da jeg begynte på skolen igjen året etter, kunne alle se hva jeg hadde vært gjennom, forteller Julie Tangen.

Men skolen skulle gjennomføres. Planen var å bli sykepleier – og med tiden jordmor.

I 2013 var hun ferdig utdannet sykepleier.

– Det høres ut som mange vanskelige og slitsomme år?

– Ja. Det har det vært. Men våre tre sønner har virkelig vært verdt å kjempe for. Vi måtte velge utradisjonelt. Da vi ble foreldre, var det nesten ingen på vår alder som hadde små barn. Men da Johannes ble født, ble vi igjen småbarnsforeldre sammen med våre jevnaldrende, sier ekteparet.

Siden de to unge foreldrene ikke hadde vært ute i arbeidslivet, hadde de heller ingen rettigheter i forhold til permisjon. Men takket være god støtte fra familien og et solid nettverk, har det gått bra.

Men nettopp rettigheter for unge kreftsyke og oppfølging av kreftpasienters senskader, er noe Julie Tangen vil jobbe for.

– Der er det fortsatt mye som ikke er på plass, mener hun.

– Hvilke råd har dere til andre unge i samme situasjon?

– Selv om alt er håpløst bor det mer i oss mennesker enn vi aner. Vi klarer det utrolige. Nyt hver dag – og ikke utsett det du har lyst til, råder de.

 

Begge er medlemmer i Ungdomsgruppen i Kreftforeningen i Østfold – hvor de har truffet mange hyggelige mennesker og deltatt på flere turer og utflukter.

– Det anbefaler vi andre i samme situasjon. For der er det langt fra bare prat om sykdom, forsikrer de.

På oppfordring fra foreningen sentralt har Julie skrevet en lang artikkel om familiens historie, som ble publisert på fore-ningens hjemmeside. For dette er i aller høyeste grad en gladsak og en oppmuntring for andre som opplever det samme.

– Er du redd for å for å bli syk igjen?

– Legene sier jeg har svært gode prognoser. Jeg gir ikke opp. Nå konsentrerer jeg meg fullt og helt om familien – og å få jobb som sykepleier, sier en bestemt og optimistisk Julie Tangen.

Lege: Svært sjeldent tilfelle

Det er meget sjelden at kvinner under 25 år får eggstokkreft.

Det opplyser Anne Dørum, overlege dr. med. ved avdeling for gynekologisk kreft ved Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus. Hun er også leder i Norsk Forum for Gynekologisk Onkologi (NFGO)

Julie Tangen fikk kreft som 16-åring og måtte fjerne den ene eggstokken. Nå er hun 29 år og mor til tre sønner.

Anne Dørum sier det er meget sjelden at så unge får denne krefttypen.

– Om lag 30 til 40 kvinner fikk eggstokkreft før 25 år i løpet av årene 2009-2013, opplyser hun.

– Hvor vanlig er det å få barn på normal måte etter eggstokk-kreft?

– De helt unge under 20 år får oftest en annen type eggstokkreft - og ofte bare i én eggstokk. Da kan de få barn senere. Det har vi mange eksempler på. svarer hun.

– Hvor vanlig er det å operere ut en eggstokk - og senere operere den inn igjen - for å få barn?

– Dette er ny medisin. Jeg vet ikke om vi har gjort dette i Norge. Men det er kvinner som har fått frosset ned eggstokkvev med tanke på slik behandling senere, forklarer hun.

– Har mange kvinner blitt gravide på denne måten?

– Jeg kjenner ikke til dette i Norge, svarer Anne Dørum.

Kommentarer til denne saken