Bengt Pettersen er bekymret for fremtiden – mister trolig jobben som banemester i den nye storkommunen

Banemester i Askim Bengt Pettersen er bekymret for idrettsanleggenes fremtid, når Indre Østfold kommune blir til.

Banemester i Askim Bengt Pettersen er bekymret for idrettsanleggenes fremtid, når Indre Østfold kommune blir til. Foto:

Banemester i Askim kommune Bengt Pettersen er bekymret for fremtiden til idrettsanleggene han og sine to kollegaer drifter.

DEL

Bengt Pettersen er banemester for det Johan Kaggestad i 2014 omtalte som en av Norges vakreste friidrettsbaner. Pettersen har sammen med to kollegaer i Askim kommune ansvar for Askimhallen samt de nærliggende fotballbanene, sandvolleyballbanene, basketballbanen og kunstgresset på Askim videregående skole.

Når årsskifte kommer, og Askim blir en del av Indre Østfold kommune, kan Pettersen og hans to kollegaer miste jobben på idrettsanleggene i Askim. Dokumenter Pettersen viser frem forteller at det etter kommunesammenslåingen vil bli en reduksjon i antall ansatte. Fra dagens tre ansatte i Askim kommune vil det bli to – fordelt på dagens fem kommuner.

– I dag er vi tre mann som jobber turnus her. Vi klargjør og vasker Askimhallen før skoleelevene kommer, vi klipper gresset på stadion og måker kunstgresset for snø når det trengs. I dag er vi tre mann som jobber fra morgenen til 22.30 på kvelden, sier Pettersen.

– I det første høringsforslaget ble det sagt fem ansatte på det som i dag er fem kommuner. Det tenkte jeg kunne gå, men to ansatte i tillegg til å legge så mye ansvar på frivillighet? Jeg har mine tvil, sukker Pettersen.

– Hvem skal ta ansvar for hjertestarteren?

– Jeg mener at Askim kommune har tjent på å ha oss her. Vedlikeholdet vi gjør på idrettsanleggene gir de lengre levetid. Samt i et folkehelseperspektiv gir måkte fotballbaner og preparerte skøytebaner folk muligheten til å holde seg aktivitet uansett vær.

Pettersen peker videre på at eksempelvis Askimhallen til tider har store arrangementer. Han viser frem planene fremover for Askimhallen, det mangler ikke på store arrangement.

– Vi sitter her og passer på. Det skjer alltid noe. Ryker en sikring og lyset går er vi raskt til stedet og får fikset det, vi kan ikke legge alt over på frivilligheten, sier han.

– Vi er også trent til å bruke hjertestarteren om det skulle være nødvendig. Hvem skal ta ansvar for den om noen faller om? undrer han.

(Saken fortsetter under bildet)

I dag har Bengt Pettersen to kollegaer som sammen med han  tar seg av anleggene i Askim. I storkommunen blir det to på det som i dag er fem kommuner.

I dag har Bengt Pettersen to kollegaer som sammen med han tar seg av anleggene i Askim. I storkommunen blir det to på det som i dag er fem kommuner. Foto:

Krav må oppfylles for å beholde garantien

Pettersen frykter at dersom alt blir lagt over på frivilligheten vil idrettsanleggene miste garantien fra spillemidlene som er tildelt.

– Det er en lang liste krav man må gjennomføre for å beholde garantien. En reell frykt er at dersom fagfolk ikke tar vare på anleggene, vil man miste garantien.

For fint anlegg

Det er særlig en ting som gjør Pettersen, sammen med sine to kollegaer frustrert.

– Det har blitt sagt fra vår nye ledelse at anlegget i Askim kanskje er for fint. Det å få en sånn beskjed er fryktelig demotiverende. Mitt ønske er å bygge anleggene i de andre kommunene opp på Askims nivå, ikke trekke Askim ned på de andres nivå.

– Siden jeg begynte her har ingen av de ansatte hatt en sykedag. Vi har et anlegg som er så bra at jentelandslaget reiser innom Askim på vei til Sverige for å trene. Vi gjør klar isen slik at folk kan gå på Skøyter 1. juledag. Jeg føler meg temmelig overkjørt, men jeg mener vi kan ikke legge alt dette over på frivilligheten, forklarer Pettersen.

– Helt høl i huet

Det er leder i Eidsberg IL Thomas Bergs umiddelbare kommentar. Han mener at kommunene skal vokte seg for å legge for mye over på frivilligheten.

– Vi har en fantastisk dugnadsånd i Eidsberg IL. Likevel kan man ikke pushe det for langt. Det er ikke gitt at det er sånn, det kan ikke kommunene legge på idrettslagene, mener Berg.

– Vi får en sum penger hvert år fra kommunen. Den gjør at vi kan gi en liten godtgjørelse til banemannen vår. Jeg skulle gjerne sett at det var ansatte i Eidsberg kommunen som for eksempel klippet gresset.

Berg forteller at kunstgressbanen i Eidsberg en kommunalt ansvar og blir tatt var på av kommunen med måking og klargjøring.

– Alle lag og foreninger skal være basert på dugnad og frivillighet. Da er det viktig å ha kommunen på lag. Ønsker man å ha mange barn og unge i aktivitet er det et kommunalt og frivillig ansvar at banene kan brukes. Går man fra tre i Askim i dag til to fordelt på fem kommuner blir det helt feil, sier Berg.

To stillinger

Maren Hersleth Holsen er direktør for stedsutvikling og innbyggerdialog og har med det øverste ansvar for den nye storkommunenes idrettsanlegg. Hun opplyser at de i disse dager er i en innplasseringsprosess. Det betyr at det plasseres arbeidskraft i de ulike stillingene. Holsen bekrefter at det per nå er lagt opp til to ansatte som skal jobbe med idrettsanlegg.

– Det stemmer at i den siste bemanningsplanen er det to stillinger på idrettsanlegg i bemanningsplanen. Dette er en sak vi jobber med nå. Det er veldig ulike ordninger i de forskjellige kommunene. I Askim er det tre ansatte i andre kommuner utføres oppgaven av frivillige, sier Hersleth Holsen.

– Dette blir en politisk sak

Hersleth Holsen sier hun selv ikke gjort seg opp noen mening om hvordan det bør være. Hun mener at dette er en sak for politikerne.

– Dette er en sak som kommer til å bli avgjort politisk. Om den kommer opp i fellesnemnda eller for politikerne i den nye kommunen. Det er viktig å synliggjøre at det er forskjellige praksiser. Om politikerne ønsker en «Askim-modell» eller en av de andre modellene, opplyser hun videre.

– Det vil være 14 ansatte i seksjonen som jobber med blant annet grøntområder, som kan jobbe på tvers og bidra med å ta vare på idrettsanleggene.

Artikkeltags