«Hardt arbeid, elendig hygiene på anleggene, hvor arbeidsulykker og kjønnssykdommer var en reell fare»

Natt: Ensomhet og hjemlengsel var også en del av rallarens liv, her er det svenske Karl Johansson i Tiril Pharos skikkelse som tenker på barna sine hjemme i Sverige. Isak Anderssen illustrerer nattens følelser med en bånsull fra Hobøl.

Natt: Ensomhet og hjemlengsel var også en del av rallarens liv, her er det svenske Karl Johansson i Tiril Pharos skikkelse som tenker på barna sine hjemme i Sverige. Isak Anderssen illustrerer nattens følelser med en bånsull fra Hobøl.

DEL

Hurrahølet – et sted i Askim. Et sted hvor kløveren gror og ospene suser. Og hører du riktig godt etter kan du kanskje høre bruset fra elva også.

Var dette et samlingssted og en svireplass for rallarne, mennene som satte liv og lemmer på spill når de bygde ut kraftverkene våre?

Skuespiller Tiril Pharo, koreograf Sigrid Edvardsson og musiker Isak Anderssen har dukket ned i de historiske kildene og kommet opp med et teaterstykke.

Og hvor kan man spille teater i Hurrahølet i dag, jo, i Askim frukt- og bærpresseri, selvfølgelig. I salgshallen er det ryddet plass til både scene og amfi, og billetter til tre forestillinger ble solgt på et blunk.

Denne helgen kan du møte et bredt rollegalleri fra anleggstiden her, rallaren og slusken, doktoren, kokka og lensmannen.

Vi får et lite innblikk i det tøffe livet man lett kan forestille seg at anleggsarbeidere på starten av 1900-tallet levde.

Hardt arbeid i allslags vær, elendig hygiene på anleggene, hvor arbeidsulykker og kjønnssykdommer var en reell fare. For det er vel ikke til å undres over at dans, rus og små glimt av nærhet fristet for rallarne, langt borte fra sine kjære som de også var.

(Saken fortsetter under bildet)

Aldri så galt: Selv om man har mistet begge armene må man vel kunne steppe?

Aldri så galt: Selv om man har mistet begge armene må man vel kunne steppe? Foto:

Etter levende modell fra historiene om Kykkelsrud møter vi visedikteren Jumbo Andersen som i sang forteller om alt det grusomme som foregikk på anlegget.

– Dette blir historisk tvilsomt teater, ler skuespiller Tiril Pharo på like støyende og ufølsomt vis som hennes rollefigur Karl Johansson – datidens arbeidsinnvandrer fra Sverige.

Gamle historier og kilder er brukt, men paradoksalt nok får anakronismene også en stor rolle. For eksempel er Karl Johanssons ultramoderne språkføring noe av det som skaper humoristisk distanse i det nokså nitriste universet. Virkelig en godbit for den unge tilskuer, her, altså.

Som komponist har Isak Anderssen brukt både gammelt og nytt stoff som viser oss flere fasetter i anleggsarbeiderens liv. Ensomhet og hjemlengsel fargelegges av en gammel bånsull fra Hobøl, mens den helt nyskrevne «Cecilias vals» gir glimt av drøm om et bedre liv.

En annen styrke ved forestillingen er at kompaniet har valgt dukkefigurer for å gi liv til de unge rollene i stykket. Kokkas datter Cecilia, som må stå på og skrelle poteter dagen lang. Og spinkle Torstein (14) fra Grå-åsen, som nøden har tvunget ut på jobbjakt.

Monica Marcella, faktisk også fra Grååsen, er mesteren bak dukkene, som med sine store, uttrykksfulle øyne litt forsiktig går ut i verden. Dukkene representerer uskylden og håpets møte med det nådeløse livet ved anlegget.

Stykket gir godt rom for refleksjon over akkurat denne historiske perioden. Og fins det et håp egentlig, for rallaren, der han ligger badet i sitt eget blod, med avrevne lemmer?

Har du lyst til å finne det ut er det ikke flere billetter igjen i Askim, men forestillingen spilles også på Geiteberg kulturbruk, biblioteket i Skiptvet, i Fredrikstad og i Moss.

Forestillingen er anmeldt på grunnlag av generalprøven.

Se også:

«Hurrahølet»

Tittel: «Hurrahølet»

Laget av: Kompani ITS

Tekst: Tiril Pharo

Musikk: Isak Anderssen

Koreografi: Sigrid Edvardsson

Lys : Inger Johanne Byhring

Dukkemaker: Monica Marcella

Produkent: Rudi S. Jensen, Østfold kulturutvikling

Spilles på Askim frukt- og bærpresseri i Hurrahølet i helgen

Terningkast 5

Bildetekst

Bildetekst

Artikkeltags