Nettavisen: Handelsbanken er ute med sin seneste konjunkturrapport, som har fått overskriften «På stram line». Når sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets blir bedt om å svare på situasjonen i norsk økonomi, svarer han:

– Den er for tiden ganske sterk. Etter omikronviruset har pilene igjen pekt oppover. Vi har et veldig høyt aktivitetsnivå der arbeidsledigheten fortsetter å falle. Det har skapt et press i økonomien, og vi venter at ledigheten vil falle enda mer.

Men gode tider har en bakside. Det sterke presset i økonomien gjør at den underliggende prisstigningen – kjerneinflasjonen – kan bli en god del høyere framover enn det Norges Bank har sett for seg. Det er denne prisveksten Norges Bank styrer sin pengepolitikk etter.

Langt over målet

En for høy kjerneinflasjon kan presse opp rentene enda mer og gi deg boliglånsrente om to år på i hvert fall 4 prosent. Kjerneinflasjonen kan i år nå langt over det langsiktige målet på 2 prosent. I april var denne prisveksten på 2,6 prosent.

– Vi venter en kjerneinflasjon på 3,5 prosent i løpet av høsten. Lønns- og prispresset vil kunne virke sterkere inn på Norges Banks prognoser framover, sier Hov.

– Hvorfor blir det så høy prisstigning?

– Kortversjonen er at det er uro internasjonalt med krig i Ukraina og nye nedstenginger i Kina. Det gir nye utfordringer med flaskehalser og trege leveringstider og press på råvareprisene i en situasjon hvor den internasjonale prisstigningen allerede var høy.

1,75 prosent

De fleste ekspertene holder seg til Norges Banks spådom fra mars: Syv renteøkninger til på 0,25 prosentpoeng innen utgangen av 2023, slik at styringsrenten da er kommet opp på 2,50 prosent. I år ventes renten å bli satt opp i juni, september og desember, til 1,50 prosent ved årsskiftet.

– Men vi tror på 1,75 prosent utgangen av året, litt høyere enn det som er signalisert så langt. Enten blir det en heving til på det mellomliggende rentemøtet i august, eller vi kan få en dobbel økning på 0,50 prosentpoeng i september, sier Hov.

– Hvorfor det?

– Poenget er at norsk økonomi er så sterk, presset på prisveksten er sterkere enn det Norges Bank har antatt. De fleste faktorene siden rentemøtet i mars trekker opp rentene.

Men når den økonomiske veksten ventes å falle, er det ikke lenger det samme behovet for å stramme til med høyere renter.

Stopper på 2,25 prosent

– Vi venter på kort sikt en litt raskere oppgang i rentene hjemme og hos våre handelspartnere, men at rentetoppen samtidig kan bli noe lavere enn det Norges Bank ser for seg.

– Vi tror Norges Bank stopper på 2,25 prosent i løpet av første halvår neste år. Det er viktig å ha begge perspektivene med seg, sier Hov.

Et sentralt tema er hvor rentefølsomme de norske husholdningene er blitt. En økning i rentene på 0,25 prosentpoeng nå slår like hardt som 0,50 prosentpoeng før finanskrisen i 2008–2009. Nordmenns gjeld har i disse årene økt kraftig.

– Det kan gjøre at Norges Bank er litt mer forsiktige i hvor høyt renten kan gå. Sentralbanken har sagt at en normal styringsrente er på 1,70 prosent. Spørsmålet er hvor langt over normalen de vil gå denne gangen, og vi tror 2,5 prosent kanskje er litt mye, sier Hov.

Buffere

Hov sier at de internasjonale prisimpulsene også vil merkes her hjemme. Og i Norge er altså veksten høy med ekstremt høy etterspørsel etter arbeidskraft blant bedriftene. Lønns- og prisveksten er på vei opp.

– Samtidig har vi kraftige buffere i norsk økonomi, som gjør at selve realøkonomien (produksjon og verdiskapning, red.anm.) er lite direkte rammet av uroen ute.

– Selv om det bremser opp i eurosonen, er industrisignalene her hjemme fortsatt friske. Vi venter dessuten en ny boom i oljevirksomheten, særlig neste år, svarer Hov.

Mangler folk

Det sterke presset i norsk økonomi gir en lav arbeidsledighet, men den skal ikke så mye lenger ned.

– Vi venter at den registrerte ledigheten skal ned mot 1,8-1,9 prosent i årsgjennomsnitt, litt i underkant av dagens nivåer. Men de seneste månedene har ledigheten flatet litt ut.

– På såpass lave nivåer er det grenser for hvor mye mer ledigheten kan falle. Bedriftene opplever en veldig høy etterspørsel etter arbeidskraft, men det er ikke alltid det er match med de som er ledige, sier sjeføkonomen.

Handelsbanken spår at den totale prisstigningen i år – egentlig fra 2021 til 2022 – vil havne rundt 4 prosent. Det samme vil den totale lønnsveksten gjøre, inklusive lokale tillegg og opprykk. Slår disse prognosene til, blir det totalt sett nullvekst i kjøpekraften. Nordmenn får ikke noe mer å rutte med.

Men i 2023 kan det bli kjøpefest, med en anslått lønnsvekst på 4 prosent og en prisvekst som faller til 2 prosent.

For lavt

Inflasjonsanslaget på 4 prosent i år er for øvrig en god del høyere enn det Teknisk beregningsutvalg så for seg i mars (3,3 prosent). LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad har uttalt at han tror dette anslaget er for lavt.

– Men gitt de høyere anslagene, snakker vi nå om uheldige lønns- og prisspiraler i norsk økonomi som vi hadde for drøyt 40 år siden?

– Jeg vil være litt forsiktig med å bruke det uttrykket, det var en litt annen tid. Men vi ser noen tendenser, det er det god dekning for å si. Det er en sammenheng mellom stramheten i arbeidsmarkedet og lønnsveksten. Med en veldig høy etterspørsel etter arbeidskraft er det kamp om de samme hodene, svarer Hov.

Regjeringen la i forrige uke fram det reviderte nasjonalbudsjettet, der pengebruken var overraskende høy for enkelte økonomer. Isolert sett legger høye offentlige utgifter og mye penger i omløp press på rentene.

Små avvik

– Det er bare små avvik i pengebruken opp mot det Norges Bank selv har antatt, det vil ikke i seg selv påvirke rentene framover, avdramatiserer Hov.

Matvareprisene har fått mye oppmerksomhet, men Hov er opptatt av at norsk landbrukspolitikk skjermer husholdningene mot de store svingningene.

– Statens tilbud tilsier at matvareprisene skal opp 1,5 prosent på årsbasis. Det er forholdsvis moderat sammenliknet med den voldsomme oppgangen i matvareprisene ute.

– Matvareprisene slår mye mer inn i andre økonomier, i Norge utgjør de 10–11 prosent av den totale konsumprisindeksen. Men vi kan få effekter av mat som importeres og som ikke medregnes i jordbruksoppgjøret, sier Hov.

Boligprisfall

– Hva med boligprisene?

– Vi ser for oss et moderat boligprisfall neste. Renteeffekten trekker sterkt ned, men på den annen side er nedsiden begrenset. Det skyldes at lønnsveksten blir såpass høy, svarer Hov.

– I faktiske priser kan vi på det meste se et fall i årsveksten på 1-5.2 prosent. Renten virker veldig innstrammende i boligmarkedet, men lønnsveksten langt på vei motvirker dette.

Handelsbanken tror boligmarkedet stabiliserer seg når rentemarkedet har nådd toppen ute i 2023.