Hvem er du?

- De normale vennene mine syns kanskje jeg er litt rar, men jeg har kjent dem så lenge at det går fint. Jeg bodde i Oslo til jeg var tre, og etter det har jeg bodd på et småbruk like ved Rakkestad. Jeg har alltid likt dyr og naturen, men i vinterferien i 2007 fikk kusinen min meg til å høre på Japansk rock, kalt J-rock. Fra da av ble det en helomvending, for alt ved Japan facinerer meg. Rett før sommerferien i fjor begynte jeg å forandre stilen min, og den helte mer og mer mot musikkstilen J-rock. Jeg tror mange fikk sjokk da jeg kom på skolen igjen i niendeklasse, for da så jeg helt anderledes ut. De trodde det var en midlertidig finne-seg-selv-periode, men nå har jeg gått kledd slik i over et år. Det er typisk meg å tenke negative tanker, men jeg har likevel et positivt syn på livet. Til tider er jeg veldig hyper og på grensa til irriterende, men det er det bare de nærmeste vennene mine som får merke. Hvis jeg ser noe som har med J-rock eller Japan å gjøre, begynner jeg alltid å hyle. Jeg var på åpen skole på Mysen videregående, og der var det en plakat med bilder av J-rockmiljøet.

Hva slags musikk liker du?

- Jeg hører bare på J-rock. Kan jeg si noen band? Det er sikkert ikke så mange som har hørt om dem, men jeg sier det likevel. Favorittbandene mine er Dir en Grey, som kan puttes inn i heavysjangeren, Moi dix Mois, som heller mer mot gothrock og AnCafe, som er en blanding av pop og rock. Musikksmaken min er ganske variert, de eneste kriteriene jeg stiller er at bandet er japansk og har noe med rock å gjøre.

Hva gjør deg glad?

- J-rock. Det synges, logisk nok, på japansk, og det er musikk til å bli glad av. Når jeg leser tekstene etter at de er oversatt til engelsk, kjenner jeg meg igjen i mange av tekstene. Dessuten har jeg en bestevenn som heter Espen. Han betyr mye for meg, og vi har det morsomt sammen.

Hva gjør deg sint?

- Folk som ikke godtar at andre er annerledes. Man burde få være som man er. Dessuten er jeg opptatt av de homofiles rettigheter, og blir fryktelig sint av homofober.

Hva er den viktigste politiske saken for deg?

- Før ekteskapsloven ble vedtatt, engasjerte jeg meg en del i den. Eller, engasjert er kanskje feil ord, men jeg diskuterte ganske mye med gutta på bussen på vei hjem. Det var som regel jeg som hadde best argumenter, for det er vanskelig å finne gode svar på hvorfor homofile ikke skal kunne gjøre som de vil. Nå som de homofile har kommet litt lenger i kampen for likestilling, bryr jeg meg en del om rasisme også. Det vil jeg ikke ha noe av!

Hva ser du helst på tv?

- Jeg ser faktisk ikke så mye på tv, men hvis Simpsons går når jeg skrur den på, ser jeg på det. Jeg liker japanske skrekkfilmer, men de er lettest å se på dataen.

Hva leser du?

- Akkurat nå leser jeg en serie som er skrevet av Ann Rice, som heter ”Interview with the Vampire„. De fleste bøkene jeg leser er på engelsk, jeg liker det best. Ellers går det mye i japanske tegneserier. Alt fra Japan er bra!

Hvorfor akkurat Japan?

- Det er anderledes enn alt annet, spesielt her i Europa. Det er så mye der at det ikke går an å bli lei. Klesstilen min er inspirert av dette landet. Man kan kle seg i masse farger, eller bare svart. Ofte er det ekstreme detaljer som tar oppmerksomhet. Gutter sminker seg, og går i spesielle skjørt og kjoler. Utenforstående har ofte problemer med å skille på hva som er gutter og hva som er jenter, men det syns ikke jeg er noe vanskelig. Jeg syns ikke min stil likner på emo-stilen, men det er det tydeligvis mange andre som synes.

Hvilke planer har du for framtiden?

- Når det gjelder hva jeg skal bli, vil jeg fortsatt bli dyrlege. Det har jeg visst siden jeg var bitteliten. Jeg er veldig glad i dyr. Dessuten sparer jeg penger til å dra til Japan. Det er snakk om mange penger, men en gang skal jeg få det til! Når jeg kommer til Japan, skal jeg først dra til Tokyo. Der er det to gater som jeg vil innom. De heter Harajuku og Shinjaku. Det som er spesielt med disse gatene, er at de er fulle av japansk ungdom som kler seg ut som musikkidolene sine. Det heter Chostplayere. Dessuten er designerbutikken til Mana, forbildet mitt der. Det er derfor jeg må ha så mange penger, for kjolene er så dyre. Vokalisten i bandet Dir en Grey, er født i Kyoto, så dit vil jeg veldig gjerne dra. Når jeg først er i Japan, må jeg innom graven til trommisen i bandet Malice Mizer.

Hvem er dine forbilder?

- Gitaristen i Moi Dix Mois heter Mana. Han er så god på gitar, i tillegg til at han var leder av et legendarisk J-rockband kalt Malice Micer. Jeg liker måten han sminker og kler seg og fikser håret sitt på.

Er image viktig?

- Det betyr ikke alt, men jeg bryr meg mye om det. Mana er som sagt forbildet mitt, men det er mest på grunn av musikken. Likevel er det gøy å skille seg ut.

Hvilke reaksjoner får du på å gå kledd slik du gjør?

- Det er mange som roper ”emo!„ etter meg. I dag var det to gjenger som forsøkte å kaste diverse gjenstander på meg, men de bommet alle sammen. Det er sært at de gidder å bruke tiden sin på hvordan jeg ser ut, men det får være deres problem. Selv prøver jeg og ikke være så fordomsfull. Det er mange med min stil som for eksempel ikke er så begeistret for jenter med bleket hår og ansiktet dyttet fullt av brunkrem, men jeg prøver å bli kjent med folk før jeg dømmer dem. Etter at jeg har blitt kjent med folk, sier de ofte at de tenkte mye negativt på grunn av stilen min, men at det ikke stemte.

Hva synes du om stedet der du bor?

- Jeg er glad i småbruket vårt, selv om det ligger langt oppe i gokk. Det er kanskje derfor jeg er så glad i dyr. Før hadde vi sauer og kaniner, men nå har vi bare katter og en hund. Mysen er greit nok, men skal jeg få en skikkelig byfølelse, må jeg til Oslo. Jeg elsker Oslo! Det er fint å gå alene der. Ingen andre kjenner meg, og jeg kan gjøre som jeg vil. Dessuten er det kult hvis jeg møter japanere. Noen kjenner igjen stilen min, peker på meg, og spør om de kan ta et bilde. Det skjer ikke så ofte, men det er ganske kult.

Når var sist du hadde det skikkelig bra?

- Jeg har jo akkurat begynt på skolen for første gang etter sommerferien, og jeg hadde det så fint i timen. Vi var ferdige med det vi skulle gjøre, og satt bare og skravla. Så det var en bra dag. Jeg ble valgt inn i både elevrådet og ungdomsrådet. Sist jeg var skikkelig lykkelig var da jeg var på konsert i Stockholm i fjor med bandet Moi dix Mois. Mana, frontfiguren, møtte blikket mitt, og det var fint. Det var ikke slik at han så utover hele mengden, han så rett inn i øynene mine.

Hva vil du at elevrådet skal jobbe med?

- Jeg håper vi kan dra på flere skoleturer. Japan hadde nok vært det beste da, men jeg skjønner at det ikke går. Jeg vet ikke så mye om hva man gjør i ungdomsrådet, men jeg gleder meg til å begynne å jobbe der også.

Hva hadde du gjort hvis du hadde vært statsminister for en dag?

- Lett: Alle skoleklasser hadde måttet dra til Japan. Jeg hadde ikke tenkt på penger, så lenge jeg bare hadde styrt en dag likevel. Dessuten hadde jeg sørget for at man kunne tatt japansk språk som valgfag på Mysen videregående skole. Nå går det bare an i Oslo, og der får ikke jeg lov til å gå. Norge hadde ikke vært fullkomment på grunn av dette, men jeg tror ikke jeg hadde rukket noe særlig mer på 24 timer.

Hva har du gjort i sommerferien?

- Jeg gikk en uke i fjellet i Rondane. Jeg har alltid likt å seile, være ute i skogen og sammen med dyr. Det har blitt litt mindre av det etter at jeg oppdaget Japan, men ingen av mine gamle interesser er fjernet. Så var jeg to uker på Kreta, med familien min. Jeg savner bølgene som er der nede! Etter det var jeg på forfatterkurs i Danmark. Jeg skriver mye. Ellers har jeg vært en del med vennene mine og slikt.

Hva skriver du om?

- For det meste skriver jeg noveller. Det er ikke helt selvopplevd det jeg skriver om, men jeg skriver for å få ut følelser. Og fordi det er gøy, selvfølgelig. Hva novellene handler om, er det humøret mitt som avgjør. Det er sjelden det blir noen happy ending. Denne sommeren var jeg som sagt på et internasjonalt forfatterkurs i Danmark. Det var inspirerende og lærerikt. Det er ikke så mange som leser det jeg skriver ennå, men på skolen får jeg bra karakterer og gode tilbakemeldinger. Jeg har litt lyst til å bli forfatter, men det er vanskelig å leve av å skrive. Egentlig har jeg lyst til å begynne å jobbe i Under 20-redaksjonen i Smaalenenes Avis også.

Hva er det neste du gleder deg til?

- Bandet Dir en Grey slipper nytt album i november. Det har jeg forhåndsbestilt, og det blir så bra!