Hele 31 prosent av norske foreldre sier de bruker blokkeringssoftware, filtre eller andre systemer for å begrense barnas tilgang til enkelte nettsider.

– Dette er i beste fall naivt. I verste fall betyr det en inngripen i barn og unges privatliv, mener Stian Lindbøl, prosjektleder for «Trygg bruk», Medietilsynets prosjekt for digitale medier og barn.

Lindbøl mener andelen som tyr til sensur er oppsiktsvekkende høy. Særlig gjelder det foreldrene til de eldste barna. 20 prosent av foreldrene til 17-18-åringer oppgir å bruke slike verktøy.

– Det sjokkerer meg mest, sier Lindbøl til Dagsavisen.

Funnene kommer fram i en spørreundersøkelse Medietilsynet offentliggjør i slutten av denne måneden.

– Skummel utvikling

Medietilsynet har spurt foreldre de samme spørsmålene i både 2003 og 2006. I løpet av fem år har tallet på sensurerende blitt doblet.

– Utviklingen er skummel. Det er naivt å tro at man løser noen problemer ved å installere slike programmer, mener Lindbøl.

Han tror økningen skyldes en kombinasjon av frykt, uvitenhet og at blokkeringsverktøyene har blitt bedre kjent. Mye tyder på at redselen for pedofile og annet skummelt på nettet er betraktelig høyere enn risikoen. Lindbøl viser til at omfanget av sensuren er mye større enn tallet på barn som faktisk havner i trøbbel:

Lovbrudd

Både Medietilsynet, Redd Barna og barneombudet frykter at nettsensuren kan bryte med barnas lovfestede rett til privatliv og ytringsfrihet.

– Barns frie rom er blitt mindre de senere årene, konstaterer Knut Hånes, nestleder hos barneombudet.

– Dette er et dilemma mellom voksnes foreldreansvar og barns rett til privatliv. Foreldre er nødt til å handle hvis de har en begrunnet frykt for at barna gjør noe straffbart eller chatter med pedofile. Samtidig er det i overkant hysterisk å svarteliste en side på grunn av en naken pupp, illustrerer Hånes.

– Falsk trygghet

Foreldre har flere sensurmetoder å velge mellom. Alt fra avanserte spionprogrammer som loggfører hvert tastetrykk, til verktøy som enten svartelister uønskede ord og nettsider, eller godkjenner sidene barna skal få lov å bruke.

Men Medietilsynet mener foreldrene blir lurt:

– Noen av programmene har riktignok blitt bedre. Men foreldrene kjøper seg falsk trygghet. Programmene vil aldri klare å luke ut alt. Og en 18-åring som opplever at foreldrene blokkerer nettilgangen, vil jo bare bli provosert og finne en vei utenom sensuren, poengterer Stian Lindbøl.

Elizabeth Skogrand, spesialrådgiver i Redd Barna mener foreldrene risikerer å gjøre barna en bjørnetjeneste:

– Barn som ikke har lært å beskytte seg selv, står fullstendig uten sikkerhetsnett den dagen de plutselig støter på noe virkelig alvorlig, sier hun. (ANB)