For første gang må krisesenteret i Indre Østfold ta fellesferie og stenge dørene.

- I 20 år har vi hatt døgnkontinuerlig åpent for mishandlede kvinner og deres barn. I sommer må vi stenge dørene, sier faglig leder Sidsel Rasmussen.

Mangler penger

Også koordinator Kari Mette Fjell er bekymret for situasjonen som er oppstått.

- I fjor fikk vi for lite penger til å dekke opp økte lønnskostnader. Vi fikk forskudd på driftsmidler for i år fra kommunene, men dette underskuddet måtte vi dra med oss til i år, forklarer Fjell.

På grunn av en stor øke i saker tør ikke ledelsen å ta sjansen på at regnskapet skal gå seg til i løpet av året.

- På samme tidspunkt i fjor hadde vi hatt 19 kvinner og 18 barn inne på senteret. I år har vi hatt 30 kvinner og 11 barn. Vi tør ikke ta sjansen på at tallet skal bli mindre, og at vi skal komme i den situasjon at vi må stenge i desember, som er den travleste måneden, sier Fjell og Rasmussen.

Flere drapstrusler

For de ansatte på krisesenteret har våren vært tung å komme gjennom.

- Vi har ikke hatt penger til å ansette en ny for en medarbeider som har gått av med pensjon. Vi sliter med å få hverdagen til å gå i hop, og har ikke ressurser til å jobbe utadrettet, sier Fjell.

- Vi ser at kvinnene stadig er utsatt for tyngre vold og drapstrusler. Det gjelder både hva kvinnene er blitt utsatt for, og det de risikerer hvis de blir funnet, sier Rasmussen.

Vanskelig system

At finansieringen av krisesentrene er delt mellom kommune og stat er med på å gjøre situasjonen vanskeligere.

- For eksempel kunne vi trenge et nytt bygg som er bedre sikret. Det kan oppstå farlige situasjoner når vi tar hånd om drapstruede kvinner. Men hvordan skal vi få finansiert et slikt bygg? Vi skjønner at kommunene ikke har råd til å satse på det akkurat nå. Vi har søkt Husbanken, men de hadde heller ikke midler til krisesenter. Dermed faller vi mellom to stoler, sier Kari Mette Fjell.

De to lederne mener at krisesentertilbudet må bli en rettighet for mishandlede kvinner, og at staten må betale det.