– Vi skal gjøre alt for å hindre at naboene plages av lukt og fluer, lover Signe Marie Skallerud.

Hun forstår godt at naboene er bekymret.

– Spesielt etter klagene på lukt fra samboer Henrik Mørk Eeks grisehus ved Langli i Skiptvet. Derfor skal jeg legge lokk over gjødselkummen, lover hun.

Ifølge næringssjef Knut Bjørnstad i Skiptvet, står Henrik Mørk Eek kun som eier av ett grisehus i kommunen, nemlig på Mørk gård. Utover det vil ikke han kommentere antall grisehus i Skiptvet.

Konsesjonsgrensen er på 105 avlspurker, noe som, ifølge landbrukssjef Jon Gunnar Weng, tilsier behov for et bygg på 1.200 kvadratmeter.

– Hvorfor skal du da bygge så stort, Skallerud?

– Det er fordi jeg planlegger å ha grisungene gående litt lenger, kanskje fram til de veier 50 kilo. Jeg ønsker også å ha god plass i grisehuset og et bygg som kan møte framtidens konsesjonsgrenser, forklarer hun.

– I søknaden skriver du at du skal ha ungpurker gående fram til de er klare for bedekning. Samtidig skal du ha en del råner. Hvordan kan myndighetene være sikre på at grensen for antall grisende purker overholdes?

– Det er ikke tillatt med flere enn 105 avlspurker. Det må jeg forholde meg til. Rånene skal jeg ha gående for å hente sæd til inseminering, forklarer hun.

– Har du nok arealer til spredning av gjødsel?

– Det er jeg ikke sikker på. Hvis ikke, må det vurderes en avtale med andre gårdbruker i området, sier hun.

Hans Olaf Pedersen (H), leder i det faste utvalg for plansaker, er i utgangspunktet positiv til søknaden, bare søkeren holder seg til regelverket og konsesjonsgrensen.

– Næringen er lovregulert, men vi politikere kan pålegge søker å benytte nyeste teknologi for å hindre lukt. For det er den jeg er bekymret for, innrømmer han.

– Hvis en grisebonde vil drive annerledes, men innenfor loven, har ikke jeg noe imot at bygget blir større enn vanlig. Det blir som hvis en søker nektes å bygge dobbel garasje fordi vedkommende bare har en bil, mener Pedersen.