Kuene driver ap med Freia-reklamen. De firbente virker slett ikke så fredsommelige. I stedet er stirringen lett irritert på de to fremmede som nærmer seg for å ta den spektakulære bakgrunnen i øyesyn.
For bak de brune dyrene beroliger deler av et åtte mil langt taggete glis: Lyngsalpene, som strekker seg nesten til totusenmeterstopper, og har evig snø fordelt på mer enn 100 isbreer.
Alpene trekker venner av alt som er vilt og vakkert. Skikjørere og klatrere kommer fra hele verden. Noen utfordrer skjebnen. Sin egen - og hjelpemannskapenes. Bare sist vinter gikk det flere liv.
Selv om de aller fleste har magemålet i behold, rister de fastboende på hodet, når temaet blir ekstremturisme.
- Makabert, sukkes det utenfor nærbutikken i Lyngseidet.

Ennå er det snøfritt i dalene. Høsten er fersk. Isbreene venter på venner i hvitt, som snart skal legge seg som et teppe over toppene.
Turistene hører til den moderate barmarkskategorien. Derfor tør turfører Thorleiv Michelsen (72) framføre en aldri så liten tordentale før han gir marsjordre.
- Noen turister er meget dumme. Meget dumme! VI går aldri inn i områder der det er fare for snøskred. Aldri! buldrer Michelsen, og klapper vennlig på skulderen til en prest som der og da ser ut til å påta seg all skyld for andres dumdristighet.
Denne dagen skal Michelsen føre en gruppe geistlige på tur, i nordisk forbrødring. Det bærer innover Lyngsdalen, midt på Lyngenhalvøya.
På veien underholder turføreren med sagn og historier til en lydhør menighet. Den dramatiske fortellingen om hvordan motstandsmannen Jan Baalsrud tok seg nedover Lyngsdalen på dramatisk flukt fra tyskerne i 1944, gjør sterkt inntrykk. Filmingen til den senere filmen om krigsheltens liv, foregikk her også, opplyser Michelsen. Hver høst blir Jan Baalsruds minnemarsj arrangert, landets lengste turmarsj på 200 kilometer.

Lyngsdalen er av de frodigste dalene i Lyngen. Breer helt ned til 450 meter over havet, får det fromme følget til å lete fram kraftuttrykkene.
- Mektig! messer en finsk prost. - Jesus gikk forresten mye på tur.
Etter halvannen times gange, ender stien ved foten av Jiehkkevárri, den høyeste toppen i Troms og Finmark. I Michelsens barndom kvalifiserte 1833 meter over havet til høyeste fjell i hele Nord-Norge, Nordland inkludert. Det var inntil nye og mer moderne måleinstrumenter kom. Nok et eksempel på at verden ikke går framover, konstaterer turføreren dystert.

Det er tid for en hvil. Den enorme østveggen til Jiehkkevárri troner som en katedral. Forsamlingen stirrer taust. En aldri så liten gudstjeneste virker på sin plass. Den velger Michelsen å holde selv.
- Det er nå ute i naturen man skal stille seg spørsmålene: Hva gjør vi her på jorden? Hva er meningen? Hvorfor er vi her?
Prestene sveiper blikket over alpene, og rynker pannen, som for å signalisere at de ofte er inne på samme tanker selv. Michelsen trøster.
- Ikke at jeg kjenner svarene, jeg heller. Men det er slikt man bør tenke over.
Så begynner han å nynne lett på «Å, eg veit meg et land», og overlater videre fundering til geistligheten.

Selv om tindebestigere og turister med sans for ekspedisjonslignende utskeielser svermer for Lyngsalpene, er det lett å holde den ville naturen på behørig avstand.
At ekstremturistene skulle ha hevd på stupbratte fjellsider og spisse tinder, er en utbredt misforståelse. Det er ikke en gang særlig penger å tjene på de vågale, opplyser kremmer og turistkrøsus in spe, Ola Giæver.
Som landhandler i kommunesenteret Lyngseidet har han god oversikt over hvem som kommer og går i alpene. Ekstremturistene gjemmer seg i fjellene, camper og lever spartansk. Derfor har Giæver planer som omfatter velutstyrte rorbuer og tilbud til dem som ikke nødvendigvis vil til topps. Men som er mer opptatt av å befinne seg på et høyt nivå, fasilitetsmessig.
I dag er tilbudet til gjennomsnittsturister heller beskjedent på Lyngenhalvøya. Slik har det vært siden 70-tallet. Da ble fjorden ble stengt av Forsvaret. Nå er båttrafikken åpnet igjen, men besøkstallene fortsatt stutte. Svært trist, mener Giæver, den staselige turisthistorien tatt i betraktning. Den handler om cruisebåter som seilte inn fjorden, og fikk alpene på styrbord side, til allmenne gisp. Et høydepunkt på linje med Nordkapp, ifølge ubeskjedne lyngenfolk.

Helst vil de fastboende at turistene skal ta det spektakulære inn over seg i ikke alt for store doser. Betrakte alpene fra ikke alt for bratte skrenter. Begrense seg til ikke alt for høye topper. Kort sagt; styre unna adrenalin og hyl.
En ting er å styre de besøkende utenom det farlige - og inn i lønnsomme overnattingsformer. Men viktigst av alt: Bare slik blir virkningen av alpene akkurat så effektfull som i melkesjokoladereklamen: Opplivende på sinnets munterhet.

Fakta* REISE:
Lyngen ligger cirka en times kjøretur 70 km øst for Tromsø. Daglige bussavganger fra Tromsø. Lyngsalpene strekker seg over hele halvøya, og er en sammenhengende 80 kilometer lang fjellkjede.

* AKTIVITETER:
Flott å gå tur, både moderate og mer krevende. På Lyngenhalvøya ligger noe av det mest alpine og ville fjellandskapet i landet. Mange isbreer og topper opp mot 2000 meter. Også fine muligheter for fiske på fjorden og i ferskvann. Isbrevandring, ridning og fjellklatring.

* SKI:
Den beste tiden for skigåing og telemarkkjøring er i april og mai. Mulig med telemarkkjøring hele året, i enkelte fjellsider der snøen ikke smelter.

* BO:
Bomuligheter i industribygda Furuflaten, kommunesenteret Lyngseidet og Svensby. Fra Furuflaten starter Lyngsdalen, yndet turområde for fjell- og brevandrere. Det var her Jan Baalsrud, kjent fra filmen 'Ni liv' fikk hjelp av lokalbefolkningen under sin dramatiske flukt til Sverige i 1944. I kommunesenteret Lyngseidet er det bank, post, kaféer og butikker. Kort vei til den eneste alpinbakken i Nord-Troms.

*Informasjon
Furuflaten turistinformasjon (tlf: 77 71 06 92). Svensby turistinformasjon (tlf: 77 71 22 25)
Troms Turlag kan hjelpe til med turplanlegging. (tlf: 77 68 51 75)

* MUSEUM:
Lyngen bygdemuseum på Gamslett ligger like ved Svensby Tursenter. Bygdemuseet viser en typisk fiskarbondegård i Nord-Troms.