(MYSEN) – Hvor er mine rettigheter som far, spør Indre Østfold-mannen fortvilet.
Han har vanlig samværsrett. Helt siden han ble skilt fra barnets mor, har han hatt samvær med datteren annenhver helg og i alle ferier.
– Vi har delt foreldreansvar. Samværet har alltid fungert utmerket. Likevel får ikke jeg nå lov til å ha omsorgen for datteren min på heltid inntil fostermor blir friskmeldt igjen. Barnevernet velger å flytte henne utenfor min rekkevidde, påpeker faren.
Den 13 år gamle datteren har bodd i fosterhjemmet i Mysen i to år etter at forholdet til moren skar seg fullstendig. Faren understreker at han har et tett og nært forhold til fosterhjemmet.
– Samarbeidet er helt topp. Hun kunne ikke ha vokst opp på i et bedre hjem, mener han.

Nå har jentas fostermor fått diagnosen kreft. Neste uke skal hun opereres på Radiumhospitalet. Derfor vil barnvernet omplassere jenta til et annet hjem. Barnevernet mener fostermor ikke vil klare å ta seg av barnet i en vanskelig situasjon.
Da jentas biologiske far foreslo at datteren kunne bo hos ham, fikk han klar beskjed om at avgjørelsen allerede var tatt. Det hele skjedde i løpet av noen få dager.
– Barnevernet hevder at dette er til det beste for jenta, sier en opprørt far.
Han er dypt uenig:
– Det beste må da være om hun får flytte til meg for en periode. Jeg er da på ingen måte ute av stand til å ta hånd om henne.
Faren føler seg umyndiggjort og totalt overkjørt av barnevernet.
– Jeg er i sjokk over behandlingen vi har fått. I likhet med fostermor ble også jeg advart av barnevernet mot å gå ut i pressen eller å ta kontakt med en advokat. Barnevernet gjorde det klart at jeg i så fall kunne miste alle rettigheter som far, fortsetter han sjokkert.

Faren hevder at han ikke fikk beskjeden om den kommende overflyttingen til et annet fosterhjem fra barnevernet selv, men via familie.
– Jeg stiller tydeligvis helt sist i rekka. Prosedyrene fungerer ikke i vår favør. Barnevernet har opplyst at de skal hente datteren min ved 17.00-tiden i dag, men det stoler vi ikke på. Derfor vil vi ha folk til stede i fosterhjemmet i hele dag, sier han.
Han legger ikke skjul på at han er så sint og opprørt at han frykter det kan komme til håndgemeng.
– Enhver far med omtanke for sitt barn vil gjøre alt for å hindre at noe slikt skjer, påpeker han og legger til:
– Jeg vil selvfølgelig unngå å gjøre noe som kan gå ut over jentungen. Likevel vil jeg slåss for henne. Hittil har jeg vært en lovlydig borger, med kun ei parkeringsbot på samvittigheten. Men jeg klarer ikke å se på at disse menneskene ødelegger datteren min.
– Datteren min gråter fordi hun ikke vil reise fra fosterfamilien i Mysen og meg. Det er vondt å oppleve, sier han.
Faren er redd for hva som vil skje i tida som kommer. Den siste beskjeden han fikk i går kveld var at jenta skal plasseres på et hjem for belastet ungdom til over helga, fordi barnevernet ikke har funnet et nytt fosterhjem ennå.
– Jeg har fått høre at hun skal være på et hjem for ungdom med adferdsvansker og lignende. Det går altså bra, men hun kan ikke være hos sin far. Hvor er logikken i det, da? spør han.
Barnevernet har også, ifølge faren, sagt at hvis han vil ha full omsorg for datteren sin, må han først gå til rettssak mot sin ekskone.
– Det er ikke til barnets beste. Det blir det bare skittkasting. Slikt skal hun slippe å oppleve. Vi er mange som bryr oss om henne – og slåss for henne. Siste ord er ikke sagt. Det kan jeg love, fastslår faren.