(SPYDEBERG) Dermed må de to brødrene i skolealder og moren deres fortsatt leve hver for seg – i uvisshet. Barnevernet kan med loven i hånd nekte å flytte barna tilbake til moren inntil Høyesteretts kjæremålsutvalg har behandlet anken.
Det kan fort ta tre-fire måneder. Dersom kjæremålsutvalget slipper saken inn til behandling i Høyesterett, vil det gå minst ett år før familien får en endelig avklaring.

Spydeberg-kvinnens prosessfullmektig, advokat Eva Frivold, er opprørt.
– Dommen var enstemmig. Det betyr at kommunen hadde sju dommere mot seg. Saken er heller ikke spesiell eller prinsipiell juridisk sett. Det er en alminnelig sak om omsorgsovertakelse. Når kommunen likevel anker til Høyesterett, må det rett og slett ha gått prestisje i saken, hevder hun.
Advokaten påpeker at de private partene, altså mor og far, har et langt dårligere rettsvern enn den profesjonelle parten, den kommunale barnevernstjenesten, i saker om omsorgsovertakelse.
– Det starter i fylkesnemnda. Dersom nemnda vedtar omsorgsovertakelse, får kommunen seks uker på seg til å hente barnet, om nødvendig med makt. Det kan den gjøre med loven i hånd, uavhengig av om de private partene anker saken inn for tingretten.
– Men dersom de private partene vinner i tingretten, skjer ikke det motsatte. Da kan kommunen anke til lagmannsretten og fortsatt med loven i hånd holde barnet i fosterhjem inntil ankesaken kommer opp. Og det tar lang tid, påpeker Eva Frivold.
Det er ingen hemmelighet at jo lenger et barn har bodd i et fosterhjem, jo større er sjansen for at retten vil kvie seg for å rive barnet opp med rota nok en gang for å flytte det hjem igjen.

– Jeg opplever at dette skjer stadig oftere. Dersom barnevernstjenesten taper i første rettsinstans, utnytter den muligheten i lovverket til å anke videre slik at den får beholde omsorgen inntil ankesaken kommer opp i lagmannsretten og i Høyesterett.
– På denne måten kan faktisk barnevernet trenere en tilbakeføring i flere år. Er det virkelig til det beste for barna? Hvor er rettssikkerheten for de private parter, spør den rutinerte advokaten.
Eva Frivold legger ikke skjul på at hun har engasjert seg kraftig i saken om barnevernets omsorgsovertakelse av de to Spydeberg-barna. Derfor er hun svært glad for at lagmannsretten endte opp med en enstemmig dom – i mors favør.
– Denne saken oppsto i en situasjon der mor var i en krise. Deretter ballet det på seg, og saken lot seg ikke stoppe. Nå er situasjonen, som lagmannsretten påpeker, en annen. Det er ingen tvil om at det beste for barna er å få komme hjem til mor så fort som mulig, fastslår hun.

– Det er sjelden jeg får en enstemmig dom i lagmannsretten. I dette tilfellet bør barnevernet innse at slaget er tapt, og ikke utsette barna for enda større påkjenninger. De ønsker å flytte hjem til mor, understreker hun.
Askim-advokaten har liten tro på at saken vil slippe igjennom til landets øverste domstol. Det skjer nemlig ytterst sjelden. Derimot er hun ikke i tvil om at barnevernstjenesten vil gjøre sitt ytterste for å bruke lengst mulig tid på å anke. Fristen er én måned.
Bare det er lenge for to barn og en mor som lengter etter hverandre.