Den Norske Unitarkirke feirer at det er 150 år siden deres grunnlegger Hans Tambs Lyche ble født og at det er 100 år siden de fikk kontakt med modermenigheten i Ungarn. I Askim bor den eneste ordinerte, norske Unitarpresten, Knut Heidelberg. Han er også fungerende biskop for en menighet her til lands som offisielt teller 100 medlemmer.

Unitarene feirer både jødiske og kristne høytider, har ingen dogmer eller trosbekjennelse, betrakter Jesus som læremester og ikke en Gud, avviser treenigheten, betrakter Bibelen som menneskeskapt litteratur, men legger vekt på det moralske budskapet den har, framhever sabbatsfeiringen i familien og mener at fornuften styrer troen. For dette har unitarene blitt forfulgt i 440 år.

– Det er et under at unitarismen har overlevd. Forfølgelsen startet allerede i 1579. Vi sier at Jesus var et menneske, ikke en Gud, og fornekter treenigheten. Dermed faller den dyrkelsen bort. Vi påstår ikke den er feil, men forbeholder oss retten til ikke å tro på den selv. Det førte til at vi ble forfulgt av katolikker, lutheranere og reformanter. En systematisk forfølgelse, hevder unitarprest og biskop Knut Heidelberg.

Unitarismen er opprinnelig fra Transylvania, i det som er dagenes Romania og Ungarn. Derfor lever også Heidelberg på ungarsk prestelønn.

– Ikke så mye å skryte av. Det å være prest er hovedgeskjeften min, men jeg jobber i tillegg som gestaltterapeut og oversetter for å livnære meg, forteller han.

Heidelberg er utdannet teolog og startet som vikarprest i Den norske kirke. I tillegg har han jobbet som lærer i ungdomsskolen i 17 år. I 2007 ble han ordinert til unitarprest i Budapest.

– Det var utrolig stort, men et teologisk råkjør. Dagen etter måtte jeg holde Gudstjenesten uten å kunne et ord ungarsk. Det løste seg, smiler han

For selv om antallet medlemmer i Norge ikke er mer enn cirka 100 personer, teller hele menigheten offisielt 250.000 mennesker. Det gjør at Heidelberg pendler mellom Norge og modermenigheten.

– Det går greit. Det er ikke mer enn tre timer med fly, men det er klart det er et stykke til jobben. Vi har ikke en kirkebygning i Norge. Vi er nærmest en utpost i periferien. Vi er i ferd med å innføre unitarismen i Norge, til tross for at den kom hit fra USA allerede i 1892 gjennom Hans Tambs Lyche (født 1859). Han er selve årsaken til unitarismen her til lands, men det er Kristofer Janson som fikk æren som grunnlegger i 1895. Han ble forresten hevet ut av vår kirke på grunn av spiritisme tre år senere, forteller Heidelberg.

I 1909 knyttet unitarenes nye leder, Herman Haugerud kontakt med Ungarn. Det ble samlet inn 1.000 ungarske kroner som ble sendt til Norge for å bygge en kirke. Det ble aldri realisert. Nå 100 år senere har menigheten i Norge fortsatt ikke et eget kirkebygg, men Heidelberg er den første nordmann som er ordinert i Den Ungarske Unitarkirken.

– Jeg har ansvaret for Norge og Sverige og har vel en gruppe på totalt 1.000 mennesker å forholde meg til. Det største møtet i Norge samlet rundt 60 personer. Vi bor så veldig spredt. Helt fra Finnmark og nedover. Derfor blir det veldig mye jobbing fra person til person. Det er personkontakten som per i dag er den viktigste delen av min jobb. I tillegg etablerer vi nå en menighet i Skien. Det er ikke tilfeldig. Det ble også forsøkt for 100 år siden uten at vi lykkes. Nå tar vi opp tråden igjen.

– Hvor mange medlemmer har du i Askim?

– I Askim er det offisielt ni medlemmer.

– Hva kjennetegner dere mest?

– Vi er en dogmefri kirke og veldig liberale. Hvis vi for eksempel ser på den nye ekteskapsloven. Den har jo vært gjenstand for en del konflikter innen kirken. Vi mener vi er det eneste kirkelige trossamfunn som er åpen for forandringer i ekteskapsloven. Det er viktig å få fram.

– Så det du sier er at dere åpner for ekteskap mellom to av samme kjønn?

– Ja, vi vier gjerne to mennesker av samme kjønn. Jeg både kan og vil vie for eksempel homofile par. Det har vår kirke gjort siden 1980-tallet i Canada. Vi mener også at samkjønnede ektepar skal få lov til å adoptere og mener kunstig befruktning er helt greit. Vi har aktive homofile som prester og har også hatt kvinnelige prester i mer enn 100 år. Vi ser selvfølgelig det teologiske problemet med legning, men for oss har det ingen vesentlig betydning hva slags legning man har. Når det er sagt så hopper vi ikke i taket for en del andre legninger uten at jeg vil gå nærmere inn på hvilke.

I fjor fylte den første Unitarkirken 440 år. Den ble etablert i Transylvania av presten Frans David i 1568. Denne kirken finnes fortsatt i Romania og Ungarn. Denne formen for unitarisme kalles også jødisk kristendom, fordi mange av medlemmene lever som jøder.

– Det er en vanskelig situasjon å leve som jøde i Norge i dag, selv som unitar. Hele vår historie bærer preg av dette. Unitarister har blitt drept, tvangsforflyttet, brent på bål og fengslet for sin tro. For å sette det på spissen så var det en lov i Fredrikstad på 1500-tallet som sa at hunder, jøder og unitarer ikke hadde adgang til byen. Vi er heller ikke i dag godtatt av Israel som jøder og fortsatt ropes det på Blindern i Oslo om at en jøde skal tas. Når noen skal ta en jøde så angår det meg direkte og slike ting ble ropt tydelig under opptøyene i Oslo. Den kollektive trusselen utenfra går fra generasjon til generasjon hos oss, sier Heidelberg.

– Er det et problem ikke å ha et kirkebygg å gå til i Norge?

– Vi trenger ingen kirke for å tro, men tradisjoner. Dessuten er vi en ikke-misjonerende kirke. Vi signaliserer at vi er her, men utover det forsøker vi ikke å prakke på noen vår tro. På den annen side så har vi heller ingen troserklæring eller dogmekontrakt du må skrive under på som medlem.

I dag har den norske unitarmenighetentett kontakt særlig med unitarkirken i Sverige og med Béla Bartók Unitarkirke i Budapest, der de også etter avtale disponerer denne menighetens kirkebygning.

– Her i Norge er unitarkirken i en re-etableringsfase og er på mange måter å regne som en forlengelse for transilvansk unitarisme. Likevel har vi et særegent uttrykk som skiller oss fra unitarkirker i Ungarn og Romania i det at vi både feirer jødiske og kristne høytider, sier Heidelberg til Smaalenene.