«Fortid former framtid», sier Grete Brustad Nilsen og mener planen er et viktig verktøy i arbeidet med å øke bevisstheten og innsatsen for kulturminnene i kommunen.

Hun har ført den i penn, men hun har hatt god hjelp av Gunnar Leren, leder av plan- og miljøutvalget, Theodor Bye, politiker, Marit Egeberg Krogh, historielaget, Reni Braarud, kanalmuseet. Og hun har hatt stor glede av kunnskapene til medlemmene i Tirsdagsklubben.

Aktive mennesker

Ildsjeler er det en god del av i Marker, venneforeninger har sett til at gamle bygninger har blitt bevart, gamle dampbåter har blitt restaurert, husmannsplasser er satt i stand og tegnet inn på kartet. Og kanalmuseet har blitt langt mer enn noen hadde trodd eller drømt om.

– Kulturminneloven definerer kulturminner som «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, det kan være knyttet til historiske hendelser, sted, tro tradisjon. Og når kulturminnene inngår som en del av en større helhet eller sammenheng, klasses det som et kulturmiljø», sier Grete Brustad Nilsen og betoner at kulturminner og miljøer er ikke fornybare ressurser.

– Det forplikter oss å forvalte minnene, og denne planen skal bidra til å sikre kulturarven. Så i planen står det litt om hvem som har ansvar for hva, sier Brustad Nilsen.

Informasjon viktig

– Kjennskap til lokalhistorien, bygninger og kulturmiljøer styrker vår identitet, og tilhørighet skaper en naturlig interesse for kulturarven. Så skal vi forhindre at verdifulle kulturminner går tapt må vi synliggjøre vår lokalhistorie, og det kan gjøres på mange måter, sier Brustad Nilsen og har ramset opp eksempler i planen.

Et tiltak er å befare bygningene som er registret i SEFRAK, det er bygninger fra før 1900. Der skal det lages en tilstandsrapport og klassifisere dem etter verneverdi. Kanalmuseet har også tatt ned et par gamle stuer som de nå skal sette opp igjen. Det spennende er gps-registering av alle kulturminner. Bilder av kulturminnene og historie rundt dem skal legge ut på nettet.