Han forstår ikke hvorfor muslimene skal skjære strupen over på dyret mens det lever.

– Ut fra hva jeg har hørt om halalslakting, kreves det at hjertet pumper blodet ut av kroppen. Men det gjør det jo etter at dyret er skutt også. Stikkes dyret rett etter at det er skutt, pumpes jo blodet ut av kroppen. Hvis jeg har forstått det rett, burde det ikke være noe i veien for å skyte dyret først, mener han.

Har 120 søyer

Sandklev skal i disse dager foreta fostertelling med ultralyd av sine 120 søyer. Da ser han hvor mange lam det blir til våren. Men uansett hvor mange det blir, er det ikke snakk om å selge noen av disse til muslimsk slakting.

Det er det heller ikke for andre sauebønder avisen har vært i kontakt med. To bønder i Trømborg har fått forespørsler, men det er et par år siden. Svarene var nei.

– Dersom noen ønsker å kjøpe sau for slakting, tilbyr jeg dem å sende disse til slakteriet og ta kjøttet i retur. Det blir også riktigst med tanke på regnskapet, sier den ene av dem.

Aldri opplevd tyveri

Gunnar Lilleaasen i Rakkestad har beiter over store deler av distriktet. Mange av disse er nær veier og boligfelt. For en del år siden fikk han en del forespørsler om salg av lam til halalslakting. Men også han sa konsekvent nei.

– Med et unntak har jeg aldri blitt frastjålet sauer. Den ene gangen er så lenge siden at halalslakting ikke var tema, sier han.

Harald Graarud, leder i Trømborg og omegn saueavlslag opplyser at halalslakting ikke har vært diskutert på medlemsmøtene. Han tror heller ikke at noen av de 27 medlemmene har solgt dyr som er slaktet på den måten. Selv har han fått noen forespørsler for en del år tilbake.

– Jeg tar sterk avstand fra halalslakting. Dyrene må være bedøvet med skudd i hodet eller døde før strupene kuttes, sier han bestemt.

Hendelsen i Trømborg før jul ønsker han ikke å kommentere.