MARKER: – Det er vanskelig å se i krystallkula og spå om framtiden, men det er viktig å ha visjoner og målsettinger. Og det har vi, sier Stein Erik Lauvås om kommuneplanen som strekker seg over en 12 års periode. Lauvås er ikke i tvil om at kommunen har mange fortrinn når det gjelder fritidsaraler, vassdraget, gode næringsarealer og boligtomter, og ikke minst vil Lauvås snakke om gode oppvekstvilkår og gode skoler.

1000 nye markinger

Visjonen er en befolkningsvekst på 1.000 personer i løpet av perioden, og Marker skal være en av Østlandets beste bokommuner. – Folk skal ha valgmuligheter, om de vil bo i leilighet, rekkehus eller egen villa, om de vil bo sentralt eller ikke. Vi legger nå til rette for flere boligområder blant annet Ysterudvika, Mosebyneset, Brårudjordet, en utvidelse av Lihammeren og en fortetting i Ørje sentrum. Utbygging av leiligheter og omsorgsboliger, sykehjem vil skje i tilknytning til sentrum, sier Lauvås. I planen sier man noe om en tilvekst på 33 boliger i året og over en 12 års periode vil det tilsvare den ønskede tilveksten.

Næring

Landbruket er den store næringen i kommunen og antall driftsenheter i fjor var 150. Men kommunen har også en del industriarbeidsplasser. – Vi må legge til rette for et bredt variert næringsliv, sier Lauvås og betoner at kommunen på alle måter skal dra nytte av utviklingen på den andre siden av grensen. Men det er ting som irriterer ordføreren, og det er at svenskene har en bedre «verktøykasse» når det gjelder næringsetablering. – Vi taper i konkurransen om nyetableringer, der ligger svenskene et hestehode foran oss, sier Lauvås. Årjäng kommune er en fraflyttingskommune, og staten stiller opp med gode midler til nyetableringer i næringslivet. Mens kommunene langs grensen hører til de sentrale strøk i Norge og er dermed nærmest ribbet for slike etableringsmidler. Dette har blitt en kjepphest for markingene. – Det skal være lave terskler for næringsetablering og framtidige arealer for næringsvirksomhet som sikres, sier Lauvås. og betoner at man har avsatt 227.000 kvadratmeter til industriformål. Det er blant annet ved Helgetjern, Kilebu, Sletta, Ørje sentrum og ved E18 ved riksgrensen. Skromlene båndlegges og vestfjella vernes. Ikke en hytte får settes opp i fjella. Området som strekker seg fra Ørje mot Eidsberg og Rakkestads grenser er reservert friluftsfolket.

Forretning og hytter

– Det betyr at vi må tillate utvikling andre steder i kommunen. Så vi sier ja til en fortetting på Spjutnes, nye hyttefelt blir det ved Grislingås, Broken, Ytterbøl, Fløvik og Måstad. Men vi ønsker ikke for mye spredt hyttebygging. Vi har i dag rundt 600 hytter i kommunen med en sterk konsentrasjon i østre Otteidvika, sier Lauvås. Fredede områder er det en del av i kommunen og nå foreslår man også å frede 1.700 dekar ved Svartvann, og de tre minste Skromleholmene er foreslått båndlagt, dette av hensyn til hekkende fugler. Det er også utarbeidet fredningsbestemmelser for myr-reservatene og Gjølsjø. Rødenes prestegård og kirke er fredet, men kommunen vil nå at et større område rundt blir fredet. Basmo festning er fredet og man vil nå verne terrenget rundt festningen, Vitenbergåsen og Tyndelsrud gårdstun bør sikres gjennom regulering. Lund gård er fredet og Sluseområdet er allerede sikret som spesialområde ved regulering.