Unøyaktig om Eidsbergs arealplan

Espen Andreas Volden

Leder, miljø- og teknikkutvalget i Eidsberg

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

DEL

MeningerI Smaalenenes Avis 2. november var det en artikkel om konsekvensene av protokollen fra meklingen mellom Eidsberg kommune og innsigelsesmyndighetene hos Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold. Det ble her, av flere innbyggere, fremsatt påstander som ikke er ubetinget korrekte.

Jeg skal kommentere disse:

For det første blir det hevdet at Eidsberg forplikter seg til å til enhver tid rette seg etter fylkesplanen. Påstanden er riktig i den forstand at Eidsberg – som alle andre kommuner i Norge – «må forholde seg til enhver tid gjeldende rammer» (sitat fra protokollen) som fylkesplanen fastsetter. Det er vanskelig å se for seg hva slags oppfatning av forvaltningsretten som legges til grunn dersom dette ikke skulle gjelde.

Det sentrale er neste setning i det samme punktet i protokollen, som inneholder dens materielle bestemmelser: inntil 10 % av den gjennomsnittlige totale utbygging i kommunen de tre foregående år kan tillates som spredt bebyggelse, oppad begrenset til 3 utbygginger pr. år.

Helt alminnelig juridisk metode tilsier en tolkning av punktet der siste setning bestemmer hva som er gjeldende rett i Eidsberg.

Punktets første setning er en generell henvisning til at kommunen er forpliktet av fylkesplanens rammer, og at dette er bakgrunnen for bestemmelsen som følger i neste setning.

Punktet innebærer således ikke en adgang for fylkeskommunen til å justere politikken for spredt utbygging i Eidsberg som en termostat. Den vil ligge fast: 10 % oppad begrenset til 3 utbygginger pr. år, og vil ikke endres ved endring i fylkesplanen. Punktet inkorporerer ikke fylkeskommunens til enhver tid gjeldende politikk som en del av arealplanen. Det er dessuten klart at det er Eidsberg kommune som skal forvalte planen, og dermed tolke dens bestemmelser ved avgjørelsen av den enkelte sak.

Kommunestyret kan velge å stå på sitt opprinnelige vedtak på torsdag. Dette vil i så fall innebære at alle fylkeskommunens og fylkesmannens innsigelser trer i kraft. Innsigelsene gjelder flere punkter enn adgangen til spredt utbygging, deriblant næringsarealer i Monaryggen og omfanget av omdisponering av dyrket mark.

Saken vil da gå videre til kommunaldepartementet for avgjørelse. Det er ikke gitt at departementet finner å kunne balansere alle innsigelsene slik som i meklingsprotokollen, der vi ved å strekke oss noe for å få til en løsning på området for spredt bebyggelse, unngikk å måtte gi på andre områder hvor det var nedlagt innsigelse.

Alle innsigelsene knytter seg til at arealplanen ikke fullt ut oppfyller statlige og regionale føringer. Departementet vil selvsagt også ha interesse i at statlige og regionale føringer blir fulgt opp. Det blir derfor for enkelt å konkludere med at det verste som kan skje er at meklingsprotokollen blir gjeldende hvis saken går til departementet, slik det gjøres i artikkelen. Resultatet kan bli et annet, og kommunestyret vil ikke ha kontroll over det.

Meklingsprotokollen er en rimelig avveining mellom de ønskene kommunestyret har signalisert i sine innsigelsesutløsende vedtak, og de statlige og regionale føringene som innsigelsene hviler på. Det er nå på tide å få avsluttet prosessen slik at en ny arealplan kan avløse den som nå er i kraft, som er fra 2005. Det er ikke urimelig å forvente at prosessen frem til avgjørelse i departementet kan ta et år.

Inntil da vil det ikke kunne bygges en eneste spredt bygning i Eidsberg. Med protokollens løsning åpnes det for tre i den samme perioden. Det viser at vi har et godt kompromiss, som jeg tror de fleste innser at også er en god løsning.

Espen A. Volden

Leder, miljø- og teknikkutvalget i Eidsberg

Artikkeltags