To musikkstiler møtes på denne platen. Norske folketoner vakkert formidlet av Sinikka Langeland er satt opp mot Johann Sebastian Bachs mektige orgelverker. En kombinasjon som umiddelbart ikke er naturlig å koble. Men de to musikerene har virkelig valgt å plukke musikk som står godt til hverandre. For det er faktisk de samme salmene som presenteres på denne platen av de to eminente tolkerne.

Langelands tolkninger av folketonene er av det «stille» slaget. Og man aner dramatikken i de enkle folektonene som synges, men det er når klangene fra Wagner-orgelet i Nidarosdomen bruser, man virkelig fylles av den smerte og lindring disse salmene inneholder.

Det er med andre ord spennende å se hvordan de gamle folketonene har blitt variert på sin vandring gjennom Europa siden middelalderen og noen kanskje fra enda tidligere tider. Bachs koralbearbeidelser er hentet fra Orgelbüchlein og er i Nordstogas tolkninger en nytelse å lytte til.

Denne platen er både en stillfaren påskemeditasjon, og en virkelig klassisk nytelse. For folketonene og Bach, side om side, speiler hverandre. De utfyller hverandre på en fasinerende måte og fører oss via både folkets tradisjon og den store mesters geniale musikk ned i dypet av påskemysteriets drømmeaktige visdom.