Tone Wik har en vakker stemme! Når også diksjon, innlevelse og tonekontroll er tilnærmet optimal blir opplevelsen av «Dolcissimo sospiro» av det gode slaget.

Det er en enorm spennvidde i materialet på denne platen. Tidlig barokk koblet mot moderne klanger, skaper en plate som vibrerer av kontraster. Noe som gjør kombinasjonen bortimot perfekt er instrumentariet. Cembalo, lutt, barokkfiolin og barokkcello i en moderne klangsetting er både spennende, nytt og fasinerende. Ekstra morsomt blir det når solist Tone Wik viser at hun også kler den moderne musikkens stil. Det eneste lille å sette fingeren på er noen uheldige ansatser i «Aria di Ciaconne» av Merula. Men her synges det også i det øverste registeret. Og det er nettopp den lyse sopran og det mørkere instrumentariet som gjør denne platen til en vakker opplevelse.

Vi befinner oss i Italia på 1600-tallet. Dolcissimo sospiro er barokk, preget av den samme lys/mørke- effekt som man kan observere i datidens maleri og skulptur. Kjærlighet og glede spiller opp mot smerte og død, og tittelen «søte sukk» uttrykker både håp og fortvilelse.

Komponister på platen er Giulio Caccini (1550-1618), Biagio Marini (1597-1665), Claudio Monteverdi (1567-1643), Paulo Quagliati (1555-1621), Tarquino Merula (1595-1665) og Sigismondo d'India (1582-1629) har tonesatt tekster av blant andre Ottavio Rinuccini. Linjene trekkes til vår egen tid i den amerikansk-hollandske komponisten Ron Fords (1959) verk «Rinuccini».