Oslos aktive domorganist Kåre Nordstoga er ute med en ny plate, denne gangen viet musikk av Ludvig Mathias Lindeman (1812-1887). Selv om «alle» har hørt om denne komponisten som ble født i Trondheim i 1812 er det likevel forholdsvis sjeldent at hans orgelverk kommer frem i dagen.

Det er derfor meget prisverdig at en av landets fremste organister har viet en hel plate til denne komponisten og hans musikk. Og dette er så absolutt blitt en viktig plate - også fordi Nordstogas spill fremstår med eleganse og at han har stor sans for nyanser og komponistens bruk av musikalsk ornamentikk. Det er også en fryd å høre klangene fra Ryde & Bergs praktorgel i Oslo Domkirke som ble innviet i 1998.

Lindemans samlinger av norske folketoner, fra reiser i Valdres og Telemark , og koralboken til Landstads salmebok er helt sentralt plassert i den norske musikktradisjon; de er allemannseie. Lindeman regnes som 1800-tallets fremste norske kirkemusiker og gjorde seg gjeldende på en rekke områder. Foruten å være en fremragende orgelspiller og improvisator utøvde han stor innflytelse som orgelkonsulent og pedagog.

At komponisten Lindeman lenge har levd i skyggen av dette, bør Kåre Nordstogas nye plate være med på å rette opp.

Plata inneholder; Variasjoner over koralen «Hvo veed, hvor nær mig er min ende» (1836), Kroningsmarsj» (1873), «3 fuger over BACH» og Variasjoner over koralen «Hvo ikkun lader Herren råde».

Ludvig Mathias Lindeman (1812-1887)

Sammen med sønnen Peter grunnla L. M. Lindeman i 1883 en organistskole som 10 år senere ble til Musikkonservatoriet i Kristiania (Oslo) og forløperen for dagens Norges musikkhøgskole.

Lindemans virke som komponist har vi begrenset kjennskap til. Mange av manuskriptene gikk nemlig tapt i en brann i hans hjem i 1859. Hovedvekten av det som er bevart for ettertiden ligger på verker for orgel, korsanger og salme- og visemelodier. Sistnevnte kategori rommer et antall av cirka 950.

Som organist i Vår Frelsers kirke, nåværende Oslo Domkirke, var L. M. Lindeman en eksponent for en konservativ tradisjon innen kirkemusikken. Orgelverkene hans er sterkt preget av den kontrapunktiske Bach-tradisjonen han selv var blitt oppdratt i, uten særlig innslag av den lyriske tone som kjennetegner de samtidige Mendelssohn og Schumanns orgelverker. Lindeman benytter heller ikke norske folketoner i verkene sine, slik nasjonalromantikere som Kjerulf og Grieg gjorde.

Det er dagens domorganist Kåre Nordstoga som tar for seg sin forgjengers orgelverker på denne utgivelsen, og denne hittil lite påaktede musikken avslører en fremragende kontrapunktiker, og vitner om en orgelspiller med høyt utviklede ferdigheter. Tre fuger over tonene B-A-C-H, i ærbødighet ovenfor den største mester, samt de store variasjonsverkene Hvo ikkun lader Herren råde og Hvo veed, hvor nær mig er min ende er hovedverkene på utgivelsen. En kuriositet er Kroningsmarsch, skrevet til kroningen av Kong Oscar II og dronning Sophie i Nidarosdomen 18. juli 1873.