Både solister, orkester og komponist viser seg fra en særdeles god side med denne innspillingen.

Det er noe inderlig over Ståle Kleibergs musikk. Han skriver «vennlig», men samtidig utfordrer han lytteren ved å skape klanger som ikke er dagligvare hos moderne norske komponister.

Det er to vidt forskjellige stiler i de konsertene vi blir presentert for, selv om begge verkene er reflekterende, og man kan «gjenkjenne» både form og klanger innenfor den tradisjonelle europeiske komposisjonskunsten fra de siste 100 årene.

Den mest «norske» av de konsertene er Kontrabasskonserten - som tidsvis nesten har et slags nynasjonalt preg. Fiffig skrevet og formidlet på en utsøkt måte av Göran Sjölin.

Fiolinkonserten, der Marianne Thorsen er solist, er av det internasjonale slaget. Og selv om referansene er godt synlige, har Kleiberg klart å skape «sin» musikk og en egen stil.

Man kan sikkert krangle til man blir blå i ansiktet om dette er nyskapende og viktig musikk for samtiden. Men takk og lov for at det finnes slike komponister som Ståle Kleiberg. En komponist som skaper noe vakkert, og klarer å vekke følelser hos lytteren, er definitivt verd å lytte til.

Trondheim Symfoniorkester dirigeres av Daniel Reuss.