Kaizers Orchestras oppfølger «Evig Pint» holder i massevis. Gruppas hardtslående musikalske uttrykk gjør noe med kroppen i det lydbølgene treffer trommehinnene.

Musikken er ikke revolusjonerende i forhold til «Ompa til du dør», men albumets 12 kutt utfyller gruppas første plate meget godt.

Man blir på en måte hensatt til mellomkrigstidens sentral-europa, med Kurt Weill og Marlene Dietrich som referanser. Det er smått imponerende å registrere at gruppas musikere igjen klarer å forene noe som kan kalles tysk kunstmusikk fra 20-åra, industripunk og rocke-elementer på en så overbevisende måte.

De smått surrealistiske tekstene er også verd et studium. Dette er faktisk poesi av ypperste rang. Man kan nok hevde at både musikken og tekstene fra denne gruppa er destruktive. Men det hele er gjort med finurlig humor og gir alltid rom for tolkninger.

«Evig Pint» er langt på vei et strålende album - og en oppfølger som garantert vil herje listene i tiden fremover.