«Da Reformasjonen kom til Norge i 1536, ble så godt som alle spor etter den gamle gregorianske tradisjonen utslettet. Likevel inneholder dagens norske musikk, folkemusikken så vel som kunstmusikken, sterke og klare spor tilbake til Middelalderens musikk.»
Dette har komponisten Wolfgang Plagge lagt til grunn for sine tre verk «Liber Sequentiarum» for sopran og trompet, «Trompetsonate» og «Solarljod» for sopran og klaver. Selv en formidabel innsats fra Solveig Kringlebotn og Ole Edvard Antonsen gjør ikke plata noe særlig mer interessant en måtelig. Unntaket er trompetsonaten som ikke bare setter utøveren på prøve, men som fanger interessen på grunn av stemning og virtuositet.
Platas to andre verk «fanger» ikke lytteren på en slik måte. Musikken er fort glemt, selv om Kringlebotns stemme er med på å heve inntrykket betraktlig.