Geir Inge Lotsberg ga i 2005 ut en strålende cd med norsk samtidsmusikk for fiolin. Denne oppfølgeren, med et langt bredere internasjonal snitt, er en real nedtur.

Lotsberg er fortsatt like dyktig på sitt instrument, men musikken han fremfører er i stor grad gørr kjedelig (unnskyld uttrykket).

Det er i grunn bare tre av platas ti verk som pirrer øregangene. Islandske Torkell Sigurbjörnssons «Skrek fyrir skrek», Hans Werner Henzes «Serenade» og Klaus Sandviks «Classical Brace» skiller seg meget positivt ut på en ellers grå plate.

Likevel skal Lotsberg ha ros for i det hele tatt å tørre å gi ut en plate med kun ny musikk. Sjansen for at plata skal fungere utenfor en innere krets av fiolinister og komponister er i utgangspunktet veldig liten. Men med navn som Henze, Isang Yun, Synne Skouen og Aulis Sallinen, burde man forvente en spennende plate. Men nei.....

Det som kommer nærmest "topp 3", er Yuns «Kontraste», der riktig nok Lotsberg får vist seg fram (musikalsk sett) på en absolutt positiv måte. Men tross gode musikalske ideer, blir ikke denne fremførelsen direkte spennende.

Heller ikke Yuns andre bidrag, «Königliches Thema» er noe å rope hurra over. Bach har gjort akkurat den biten så mye mye bedre.