Det er selvsagt på høy tid publikum får et innblikk i den sagnomsuste multikunstneren Maja Ratkje. Damen, som på mange måter kan betegnes som «Dronningen av støy» slippes for første gang løs i høytalerne med et bredt spekter av verk.

Det hele begynner og slutter svært så smertefullt med «ØX» fra 2005 og «Sinus Seduction (Moods Two)» fra 1997, to verk for saksofoner og elektronikk. Og her er det virkelig støy som står i fokus, støy som mange ganger truer med å skjære seg gjennom trommehinnene til lytteren.

Kunst? ja vel, men vondt gjør det.

En liten smule bedre får lytteren det i løpet av platas neste verk; «Essential Extensions» fra 1999. Her er det ensemble POING som trakterer instrumentene, og selv om det meste fortoner seg som et sant virrvarr av klanger og lyder, gjør besetningen (accordeon, saksofon og bass), verket til et forholdsvis interessant stykke musikk, selv om savnet av fremdrift til tider er påtagelig.

«Wintergarden» - musikk fra Daria Martin's film av samme navn, er en collage der Ratkjes mer eller mindre underholdende primalskrik muligens gjør seg i sammenheng med filmen, men som blir vanskelig å forholde seg til når man bare har platen som grunnlag. Undertegnede testet noen sekunder av dette verket på noen, mildt sagt, overraskede medarbeidere, noe som resulterte i både frykt og ukvemsord. Så hvis man virkelig vil gå inn for å «skremme vannet» av folk man ikke har mye til overs for, vil dette verket garantert utføre jobben.

MEN....med platas tittelspor «River Mouth Echoes» fra 2001, får man virkelig bekreftet Ratkjes talent og kvaliteter. Her er det fantasi i rikt monn, og hun gir ensemblet FRETWORK virkelig noe å jobbe med. I tillegg har Ratkje beveget seg inn i klanglig sfære som på mange måter er mer lyttervennlig, selv om hun beholder mye av kraften og aggresjonen som kjennertegner mange av hennes verk.

«Waves Iib (1998) er instrumentert på et spennende vis, der et volumisert og fargerikt lydbilde blir formidlet av et lydhørt Oslo Sinfonietta dirigert av Christian Eggen.

Som prosjekt er denne platen av det gode slaget. Lytteren blir geleidet gjenom 10 år (1997-2007) av Ratkjes musikalske virke, et virke som så langt er et stykke unna begrepet støysvakt.

---

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje har markert seg som utøver både solo og i ensembler som SPUNK og Fe-mail/Agrare.