Med den nyeste plata si, Spissrotgang, bekrefter Helbillies alle fordommene mine om at livet er over når du er 35.

Fram til nå har Helbillies vært det bandet både jeg og mamma kan høre på sammen. Ingen av oss har kranglet, begge har vært enige at vi må komme oss ut snart og danse til krampa tar oss. I tillegg til musikk som får til og med de mest tonedøve til å shake litt på stumpen, har bygdeorginalene kommet med et par spissformuleringer i hver sang som får deg til å gi litt beng. Men det var før Spissrotgang.

Da jeg satt på denne i bilen på vei hjem med min mor, ble det andre boller. Stemningen ble bemerkelsesverdig lik den stemningen som er rett etter mor-datter-samtalen begge manner seg opp til før datteren trer inn i puberteten. Bortsett fra at nå var vi flaue over andres verk, ikke vårt eget.

Der Helbillies før har vært ute blant folk og kjørt show, høres det ut som de denne gangen har sittet inne og glodd seg selv i navlen.

Greit, etter å ha gitt oss livat musikk uten noe særlig mer nytte enn det i en årerekke, burde vi kanskje gidde å høre i 45 minutter på hvordan de egenlig har det. At de sliter med dameproblemer og sjefer akkurat sånn som oss.

Men sorry, Helbillies. Det er aldri det vi har brukt dere til. Og som alt annet i denne overfladiske verdenen, må dere levere og underholde oss for at vi skal like dere. Jamt over er folk ganske lette å kjøpe. Jeg trodde dere hadde skjønt det etter suksessplate på suksessplate.

Og jeg er så skuffet at jeg velger å gi dere en treer. Hvis dere alltid hadde sunget sanger som dette, hadde kanskje pipa fått en annen låt, for musikerne er fortsatt dyktige, og de musikalske virkemidlene holder mål.

Men som sagt, verken min eller min mors generasjon har behov for å høre på rølpesanger med mindre det får oss til å ville rølpe enda mer uten dårlig samvittighet.

Når vi hører på dere, vil vi ikke tenke på konsekvenser eller bekymre oss over Aslaug Haugens kjærlighetsproblemer. De fleste av oss har en gammel onkel eller bestefar som kan fortelle oss hva som er dumt å gjøre og ikke.

Så hold dere til det dere kan, og underhold oss. Jamt over er folk for arrogante til å ta imot rådene deres uansett. Spesielt når alle rådene er på rim, og de kommer fra en gruppe som tror at Spissrotgang er en plate som folk vil ha.