Ping er et merkelig band. Med sin første full-lengder har de kommet med noe av det mest ambisiøse og spennende i Norge på lang tid. Bandet har røtter omtrent over hele landet; Askim så vel som Oslo, Trondheim, Bergen og Nord-Norge. Om det er derfor musikken er så variert eller om det er fordi disse menneskene kommer fra vidt forskjellige musikalske miljøer, vites ikke. Ping klarer uansett å kombinere de merkeligste stilarter uten at resultatet blir unaturlig. Og selv om sjangrene blandes så ettertrykkelig holder Ping seg på Ping-veien. Det vil si rock i en herlig eklektisk miks med låter som kunne vært intro-jingler til et hvert Barne-tv-program. I den andre enden handler det om visepop med et pepperdryss av soul. Plata formelig skummer av spilleglede og humør.

Spor som utmerker seg er i første rekke "Anyway but now" og " Blue velvet robe" samt tittelsporet. Det er også helt umulig å komme utenom den geniale "Inside a rock". Dette er fengende låter som klistrer seg til hodet. Også Konstantinopel er en herlig forvirrende og super låt. Åpenbart har Ping en mengde forbilder og referanser, men det er virkelig vanskelig å peke direkte på hvem de er. Det har med å gjøre at Ping har funnet sitt eget uttrykk.

Undertegnede har også vært så heldig å oppleve dette bandet live. Det er ingen tvil om at disse gutta kan sin scenekunst og de anbefales på det varmeste. Bandet kan også være lettere tilgjengelig i en slik setting. Plata krever en del gjennomhøringer før den når sitt potensiale.