Audrey Horne debuterer med No Hay Banda. Assosiasjonene går umiddelbart til band som Alice in Chains og Tool; hardtslående og tung rock i beste 90-tallsstil. Bare så synd at dette er 2005. Dette er det ene problemet Audrey Horne har. Det andre er produksjonen. Bandet har nemlig fått med seg kjendisprodusenten Joe Baressi (Tool, Foo Fighters, Queens of the Stoneage), og det har mildt sagt satt sitt preg på plata. Albumet er så polert og overprodusert at det til tider er vanskelig å skille låtene fra hverandre. Hver for seg er de gode, men i den store helheten blir de for like. Det virker som om hele plata består av én eneste lang låt med pauser her og der. Bandet hadde etter min mening vært tjent med å la musikken fremstå litt mindre innpakket. Særlig vokalen blir på merkelig vis uforskammet snill som følge av dette.

Singelen "Confessions & Alcohol", gikk rett inn på 16. plass på VG-lista, men etter min mening er "Listening" en mye sterkere låt. No Hay Banda er velspilt men ikke særlig nyskapende. Det finnes mange band som allerede har gjort dette så mye bedre.