I det stille har et monumentalt norsk verk blitt lydfestet. Ståle Keibergs (1958) "Requiem for the Victims of Nazi Persecution" (2001) er et stort anlagt verk, basert på messeleddene, og det er Edwin Morgan har skrevet utfyllende tekst til dette storslåtte verket.

Man kan kanskje for alvor si at Kleiberg for alvor har tatt steget opp i den internasjonale komponistelite. For Kleibergs flotte behandling av klanger, melodiske linjer, samt hans fine evne til å lage en dramaturgi rundt det tekstlige er imponerende.

Nå skal man heller ikke la alderen på verket (3 år) skremme. Det er ny musikk, javel - men det er godt og meget iørefallende krevet. Med andre ord musikk skapt for å gi en opplevelse til mange. Og Kleiberg har styrt unna alle feller som oppstår når man skal gjøre ny musikk tilgjenglig for "folk flest". Inntrykket man sitter igjen med er at dette er gjennomarbeidet, ærlig og godt.

Det er verdens elendighet som ligger som en slags grunnmur i verket. 2. verdenskrig, krigen i Afganistan, 11. september og tragedien på Balkan, er noen av referansene Kleiberg har med i sin musikk. Likevel er verket i stor grad preget av optimistiske klanger, uten at det blir "kisjé-preget".

Innspillingen er også av det superbe slaget, med solistene Noémi Kiss (sopran), Catherine King (mezzos-opran) og Christian Hilz (baryton). Vokalpartiene tar The Choirs of Washington National Cathedral seg av - og katedralens kammerorkester ledsager på en udmerket måte.

Det er Michael McCarthy som dirigerer.

11. september 2004 ble Ståle Kleibergs "Requiem framført i Washington National Cathedral som en del av den nasjonale markeringen til minne om terrorens ofre. Innspillingen er gjort i Washington-katedralens generøse akustikk.