Ingrid Fuglestvedt, arkeolog fra Mysen og ansatt ved Universitetet i Oslo, er en av Norges fremste eksperter på steinalderen. I sin doktoravhandling, som hun forsvarte i 2002, ser hun på de førte bosettingene her i landet. Nemlig i Rogaland 9.000 år før Kristus. «Phenomenolygy and the Pioneer Settlement on the Southwestern Scandinavian peninsula» heter avhandlingen. Den har tidligere bare vært tilgjengelig på nettet. Nå er den klar i omarbeidet utgave i bokform og oversatt til engelsk. Lanseringen foregår mandag 8. mars.

Hvorfor la de av gårde?

Bosettingen i Skandinavia var istidsjegerens siste ekspansjon nordover. I takt med at isen trakk seg tilbake, fulgte reinsdyrene etter. I sin doktoravhandling utfordrer Fuglestvedt forestillingen om at steinaldermenneskets forflytting nordover bare handler om å sikre seg mat og å overleve. Hun legger også inn en sosial faktor for å forstå reisene nordover.

– Jeg benekter ikke at overlevelse var en viktig motivasjon, men jeg prøver også å se steinaldermennesket som del av det biologisk og kognitivt moderne mennesket med evne til å utnytte et vidt spekter av ressurser. Det var jo nok mat på stedene de forlot sørover i Europa. Så hvorfor la de av gårde? Hvis vi behandler mennesker utelukkende ut fra jakten på ressurser, blir det nesten som om vi snakker om en dyreflokk. Jeg prøver å påpeke at det å ta i bruk nytt land var en sosial prosess, et utslag av en indre dynamikk.

Nesten forskrekket

– Dette var jegerfolk, der reinsdyret var en del av den religiøse forestillingsverden. Reinsdyret hadde stor betydning for egen identitet. «Her er vi. Vi er reinsdyrfolket», nærmest, hevder hun.

– Normalt velger forskere en objektivistisk tilnærming, jeg har valgt en mer subjektivistisk. Det var et ambisiøst prosjekt og i ettertid er jeg nesten forskrekket over at jeg våget å gå løs på det. Avhandlingen er nok blitt lagt merke til i forskningsmiljøer og står i dag fram som ganske annerledes. Noen er overhodet ikke med på notene , men jeg har også fått mange positive tilbakemeldinger. Jeg la stor vekt på å være empirisk korrekt og foretok en rekke sammenlignende undersøkelser av kildematerialet i Danmark og Tyskland. Framstillingen av flintredskaper viser de tette båndene mellom kontinentet og de som reiste nordover til Norge. Forestillingen om «annerledeslandet Norge» har lite for seg.