Det er bare å gi seg over. Igjen har askimrussen bevist at de fortjener en sekser for årets revy. Dette til tross for litt kritisk savn; hvor ble det av den gode sangen med den gode stemmen jeg vet at flere i årets russekull har? Dermed vipper terningen litte grann, men lander likevel med seks prikker opp.

Kjapp og festlig
Årsakene til det er mange. Først og fremst: Årets revy har en god gjennomgangsidé russen klarer å følge opp – fra første stund til siste tradisjonelle avslutning der over hundre hylende, strålende shikkelakkende ungdommer kaller på smil og tårer hos oss, som slett ikke har glemt hvordan det var å være 19 år.

For det andre: Årets revy gir oss poenger i fleng, friske ideer, og kjappe replikker som endelig blir uttalt så tydelig og klart at vi får med oss alle punchlines.

For det tredje: Årets revy viser en sjelden profesjonalitet. Raske skift, korte sketsjer, en fantastisk god og spennende lyssetting, morsomme og gode kostymer og et usedvanlig godt band. Og ikke minst: Usedvanlig mange gode skuespillere!

For det fjerde: Årets revy har gode dansere og frisk koreografi. Det var vel ventet med det gode dansemiljøet vi har i Indre Østfold, også der viste Mysen-russen sin store styrke.

Sterk åpning
Når teppet går opp møtes vi av hanemarsj på scenen. Uventet i en russerevy, og en meget god åpning der instruktør Heljar Berges sterke hånd har dirigert russens fremmarsj gjennom salen og opp på scenen. For et «flashback»! Det var så denne anmelder nesten fikk tårer i øynene. Så fortsetter Norges historie de siste 70 år for våre to sofaslitere som skal opp til eksamen i historie – den røde tråden gjennom hele forestillingen. Her får vi mye latter på grunn av godt skuespill.

Høydepunkt
Høydepunktene kommer på stripe. Det er vanskelig å si hva som er best: Ekteskapet på 50-tallet, den kalde krigen, feministene eller flower power på 60-tallet, når The Terminator river Berlin-muren, karikaturen av Harald Eia versus rektor Erik Bråthen, latterliggjøring av Smaalenenes journalist, vår felespillende Alexander Rybak, det hylende morsomme kvinnelige mediumet til Thorbjørn Jagland, eller sleivsparkene til Mysen, Spydeberg og Hobøl.

Og så Michael Jackson da! Men mon ikke innslaget om våre nye landsmenn og de homofiles frigjøring toppet denne anmelders valg.