Kullsvart natt, stjerneklar himmel, ei ugle som uler og ulvespor i snøen. Lise (68) og Erik Mollatt (69) forteller om livet på Bærøe gård i Hobøl.

Når dis dekker husvegger og tak?

– kan det være helt trolsk her. Stille – og herlig. Vi flyttet fra Rygge og hit i 1998. En overgang, men vi stortrives.

Omringet av ulver

Året er 1910. Erik Mollatts bestefar kjøper gården som ligger i Hobøl-skogene, et stykke fra allfarvei. Det skal ta syv år før han kan overta driften.

– Kommunen ville bygge gamlehjem her inne. Saken gikk til høyesterett, og i 1917 ble det endelig gitt konsesjon, forteller barnebarnet.

Og slik begynner historien om Mollatt-slekten på Bærøe gård.

Men vil du høre hele historien, må vi lenger – ja, langt tilbake i tid.

– Det ble nok ryddet her oppe rundt 1000-tallet, men cirka år 1400 blir gården omtalt for første gang, begynner Erik Mollatt.

– Bærøe-slekten ble etablert her i 1679. På grunn av to dagbøker, to Bærøe-bøker, sendt fra en doktor Per Bærøe i Lillehammer, er hverdagshistoriene mange mellom 1860 og 1864. De er skrevet av en teolog som også står bak «Bruderovet». Med gotisk skrift, fortelles det.

Om Erik kan lese gotisk? I utgangspunktet ikke. Det tok tid å forstå sammenhengen.

– Det var sagdrift her, og det ble brent kull i skogen, i såkalte kullmiler. Det må ha vært et vanskelig liv, sier han.

– Folk måtte bli i flere dager da det var selskaper her. Det var jo langt hit, kommenterer Lise og tar på seg et smil.

– De red til kirken, på Kirkeveien. Visste du forresten at museet i Hobøl kirke har en likvogn fra Bærøe gård?

– Og i 1870 ble det skutt 28 ulveunger her.

Erik har ordet.

– Ingen trodde de ville komme tilbake. En av våre tre sønner ble derimot omringet av syv ulver mens han satt på elgpost. Det skal ha vært en utrolig opplevelse, lyder en digresjon.

Gutta på skauen

Nærmere 60 mennesker jobbet på Bærøe, og rundt gården lå 14 husmannsplasser.

Under 2. verdenskrig også to hytter godt gjemt i terrenget, der gutta på skauen holdt til.

– En forræder hadde tystet, og tyskerne kom med mange menn. Gutta på skauen unnslapp så vidt. De opplevde på kloss hold at en av hyttene gikk i lufta bak dem. Bestyreren ble arrestert og satt på Grini, sier Lise.

Her er hard virkelighet og mye sjarm. Fra gutta på skauen til Henrik som bodde på husmannsplassen Brandstad med sin Lina.

– De hadde ikke penger til å gå til presten for å gifte seg, så de valgte et annet alternativ: Tre ganger rundt en kjempeeiner var godt nok for giftemål.

– Mormor bestilte en gang tyttebær av Lina. Da hun kom til Brandstad for å høre om de var modne, slo Lina dyna til siden og tittet på tyttebærene som lå og varmet seg. Jeg tror de snart er modne!

Erik humrer godmodig. Henter en messingfigur fra hyllen bak oss.

– Aquamanilen fra det 13. århundre. Originalen står på Kunstindustrimuseet i Oslo. Den var her da Eriks bestefar tok over, og er ei kanne brukt til vievann, informerer Lise.

– Det er så mange historier. Vi kan ikke fortelle alle.

Skapt et miljø

Det var uansett boplikten som førte til at Mollatt bestemte seg for å flytte fra Rygge til Bærøe. De brukte kort tid på å bestemme seg, og har aldri angret.

– Både bestefar og mor tilbrakte mye tid på Bærøe gård. Jeg også. Husker somre, jul, jakt og høyonn her. Så for meg var ikke dette noe nytt. For Lise derimot, var det jo annerledes. Hun er i utgangspunktet ei byjente, sier Erik.

Fortsetter neste side

– Barna hadde flyttet ut, og vi var i en fase av livet da det passet godt. Dessuten ligger det sentralt: 40 minutter til Oslo og 25 minutter til Moss. Men det er to drawbacks. Vi har verken mobildekning og bredbånd her ute, forteller Lise.

Med alle åtte barnebarna på plass – samtidig – er likevel både tregt nett og null dekning glemt.

Mollatt pusset opp i to år. Brukte lokale håndverkere så langt det lot seg gjøre. Så krevde fjøset store investeringer, og de bestemte seg for å selge melkekvoten. Pengene brukte de til å restaurere de tidligere husmannsplassene rundt Bærøe-tjernet.

– Dette gir oss leieinntekter og et miljø rundt gården. Det er hyggelig å ha mennesker rundt her. I tillegg ville vi ta vare på verdiene, forteller Lise.

Leieinntekter og 14 000 mål skog gir økonomi til gården. Kuene på sommerbeite opprettholder kulturlandskapet. På Slåttåsen har de satt opp benker, hvor man kan nyte utsikt og lange sommerdager. Livet på Bærøe er godt å leve. Men det har ikke vært noen selvfølge.