...
Den ser litt gammelmodig, enkel - ja nesten simpel ut. Men Jeep Wrangler overrasker positivt. Foto: Benny Christensen, Broom.no/ANB

– Så fin veteranbil du har!

– Jeg hadde ikke hjerte til å fortelle at bilen var splitter ny. Les hva som skjedde...

Publisert 20.06.2012 kl 13:05 Oppdatert 20.06.2012 kl 13:07

Tips en venn på e-post:

www.smaalenene.no Se alle biler




...
Slik ser Jeep Wrangler anno 2012 ut bakfra. Foto: Benny Christensen, Broom.no/ANB
...
Også dashbordet er holdt i retrostil, men det er både funksjonelt og intuitivt. Foto: Benny Christensen, Broom.no/ANB

FAKTA

  • Bil: Jeep
  • Modell: Wrangler Sahara
  • Motor: 2,8-liter diesel, rekkefirer
  • Effekt: 200 hk / 460 Nm
  • 0–100 km/t:13,5 sekunder
  • Toppfart: 172 km/t
  • Forbruk: 0,83 l/mil ved blandet kjøring
  • Tillatt tilhengervekt: 2090 kg
  • Pris fra: 389 900,-
  • Pris testbil: 444 900,-

[Broom.no] Ingen vet riktig hvor ordet Jeep stammer fra, men de fleste vet hva det betyr. Det man imidlertid vet er at den opprinnelige Jeepen ble laget etter spesifikasjoner fra det amerikanske forsvaret og var klar i 1941 - om jeg ikke tar helt feil.

Under andre verdenskrig var det stor etterspørsel etter bilene, og Bantam, som fikk anbudet fra den amerikanske hæren, måtte ha hjelp av både Ford og Willys-Overland for å kunne dekke etterspørselen.

Den første sivile modellen kom i 1945 og het CJ2A – der CV står for Civilian Jeep.

Jeep som selvstendig merke kom først i 1963, og har etter hvert blitt et slags universaluttrykk for høyreiste biler med firehjulstrekk.

Nå tester vi altså siste skudd på Jeep-stammen. Veldig mye er fortsatt likt ur-Jeepen, men jammen er det store forskjeller også!


Hva er dette?

Jeep er altså ikke bare en modell, men et bilmerke med flere modeller. Bilen jeg tester denne uken er den som er mest tro mot det opprinnelige konseptet fra 1941 – og heter Wrangler.

Prisen starter på hyggelige 389.900 kroner for varebil med 2,8-liters dieselmotor, mens testbilen er den noe mer velutstyrte Sahara-modellen med blant annet skinninteriør og automatgir. Da står det 444.900 på prislappen for en toseters varebil. Som personbil koster den fra 680.000 kroner.

Jeep Wrangler er en livsstilsbil på lik linje med for eksempel Mini og New Beetle. Den sier noe om hvem som sitter inni, og om aktiv livsstil. Enten den kommer kjørende med surfebrett på taket, er fylt opp med offroadsykler eller en gjeng elgjegere.

Dette er bilen du kan ha som litt tøff varebil under arbeidsuka, som en kul livsstilsbil i helgene og du kan sågar skru av taket og få en skikkelig morsom cabriolet med veltebøyler og det hele – til en tur på stranda en varm og solfylt sommerdag.

Dette er rene Kinderegget, med andre ord!

Hvordan er den å kjøre?

Jeg går en runde rundt bilen. Den ser ganske enkel ut med runde gammeldagse lykter, flat frontrute og utenpåliggende skjermer. Det er lett å tro at kjøreegenskapene også er enkle – slik som utseendet. Men det er de ikke.

Bilen overrasker positivt med tanke på komfort, støydemping og kjøreegenskaper generelt. 20 sammenhengende mil bak rattet er absolutt ikke noe problem, selv om en Jeep Grand Cherokee naturlig nok er mye mer komfortabel.

En av de tingene som imponerer meg mest med denne bilen er måten Jeep har klart og kombinere de enkle basic-tingene med det moderne og komfortable på – uten å fjerne sjarmen og særegenheten som man tross alt forventer – og som MÅ være i en bil som dette.

Du hører motoren litt mer enn i en vanlig bil, men det blir aldri plagsomt. Styringen er overraskende direkte, fjæringen er forholdsvis myk (for å ta seg godt fram i terrenget) og den krenger derfor litt ved hurtig svingkjøring.

På bratt og dårlig grusvei med vaskebrett så er den helt fri for gnissing og skrammel. Da er fjæringen også på hjemmebane og svelger alt av ujevnheter og humper på en effektiv og god måte, motoren knurrer fornøyd og det store dreiemomentet kommer virkelig til sin rett.

Den litt høye sitte stillingen og den bratte frontruta, panseret med gummiknotter og gammeldagse panserlåser – alt dette/det gjør noe med deg. Du føler at DU kjører bil, men det går aldri utover komforten.

En ting er jo at den er overraskende god på veien, en annen ting er at du skal slite med å finne en bil som holder følge med denne når veien tar slutt. Dette er en ekte offroader i ordets rette betydning.


Hvordan er plassen?

At bagasjerommet i en varebil er stort overrasker neppe noen. Jeg tror vi snakker ca. 1.000 liter i varebilen. Eller sagt på en annen måte: Nyttelasten er 587 kg. Det er MYE bagasje!

Bakdelen for de av oss som er lange er at norske, finurlige regler krever en skillevegg mellom førerplass og varerom. Er man som meg – godt over 190 cm på strømpelesten – så kan dette være problematisk. Ofte blir det trangt for beina og man blir sittende rett i ryggen som en tinnsoldat på et toalett.

Men ikke her. Plassen er god nok selv for oss langbeinte, sittestillingen er god i de skinnkledte setene. I tillegg er det bra med lommer og smårom til å legge fra seg mobil, briller, nøkler og lommebok. Det er enkelt å trives om bord. Også det innvendige designet tar igjen det litt lekne og retroaktige fra det utvendige designet – også her i en veldig fin kombinasjon med det moderne.


Finest utenpå eller inni?

Den er vel mer tøff en fin og pen. Det gjelder både utvendig og innvendig. Her er det utenpåliggende dørhengsler, man ser skruehoder på dashbordet og dørstopperene er bare noen stropper så døra står ikke oppe av seg selv.

Bakdøra er todelt og litt upraktisk, og går man inn for det er det ikke noe problem å finne noe å kverulere på. Men det gjør ikke noe. Det er faktisk slik det skal være på en bil som dette. Det underbygger det tøffe imaget, det enkle, det solide og de stolte tradisjonene. Samtidig som det er befriende annerledes og ikke så rent lite retro over det hele.

Selv om interiøret er både intuitivt, moderne, kult og bra, så er det utvendige som på mange måter "gjør" denne bilen. Dette har Jeep fått til på en utmerket måte og de fleste er enige om at den er aller tøffest utvendig.


Går den bra?

2,8-liter diesel på 200 hester og 460 Newtonmeter. Dette burde gå bra, men her må det forsvinne en del effekt underveis gjennom girkasser og aksler. Bilen oppleves nemlig ikke som så sprek som tallenes tale skulle tilsi. På den annen side, dette er liksom ikke helt bilen du spinner rundt gatehjørnene med, eller hiver inn i krappe hårnålssvinger når farten er høy.

Her er det helt andre egenskaper som prioriteres. Det er når du får gress, røtter, sand og steiner under dekkene og når girkassa står i "lav" at denne bilens egenskaper virkelig kommer til sin rett. Da nyter du også godt av motorens høye dreiemoment.

På den annen side oppleves ikke bilen som lat på landeveien heller, og man cruiser komfortabelt i lovlig motorveishastighet og vel så det.

0–100 km/t tar 13,5 sekunder og sjansen for at du taper lyskryssduellen er med andre ord stor. Toppfarten er 172 km/t. Det er helt greit med tanke på bilens aerodynamikk – eller rettere sagt mangel på sådan. Dieselforbruket ved blandet kjøring ligger på 0,83 l/mil og bør ikke skremme noen ifra å kjøpe den.

De ikke altfor spreke tallene til tross, så passer motoren bilen godt. Det er liksom slik det skal være i en bil som dette.

Automatgirkassa har fire trinn og leverer varene sømløst og fint. Velger du manuell kasse så får du seks gir å velge imellom. Skal du kjøre offroad så er nok den å foretrekke tross alt.

For meg som for det meste holder meg på veien – om enn svært dårlige sådanne – og i tillegg er litt lat, så er automatgir førstevalget.

Bilens prestasjoner/forbruk er like uansett hvilken av de to girkassene du velger.


... og hva er konklusjonen?

Dette er en sjarmerende doning som er befriende annerledes enn mange av dagens "glatte" mainstream SUV-er som er sjanseløse så fort de får gress under hjulene. Dette er back to basic men samtidig moderne nok til å gi komfort og kjøreegenskaper som passer dagens krav til standard.

Bilen har definitivt appell og den knall røde fargen på testbilen legges merke til. Folk smiler, peker og kommenterer når man kommer med denne.

En liten gutt sa: Pappa se på den tøffe russebilen! En godt aldrende herre i Opel Astra sveivet ned vinduet da jeg sto og fylte diesel og sa: Fin veteranbil du har! Jeg hadde ikke hjerte til å fortelle at bilen var splitter pine ny, så jeg bare smilte og sa takk.

Dette er en bil det IKKE er mulig å forholde seg likegyldig til. Det en proppfull av sjarm og særegenhet, samtidig som det er noe litt ærverdig over den også – midt i alt det lekne. Det må være de lange og stolte tradisjonene som skinner igjennom.

Jeg tror dette er en bil som du: A: Lar deg sjarmere av. Eller, B: Ikke skjønner en dritt av. Jeg lot meg sjarmere ...

Vanligvis er jo den gamle mannens kommentar en fornærmelse, men ved nærmere ettertanke så tror jeg jammen at i dette tilfellet så er det et kompliment!

Pluss: En tøff sjarmør!

Minus: Hvor ble det av motoreffekten?

(ANB/Broom.no)