-
- TORSDAG 02.09.2010
- Forsiden
- Nyheter
- Kultur
- Sport
- Bil og trafikk
- Bolig
- Jobb
- Bildeserier
- Indrepuls
- Smaadebatten
Bildeserier
Skolestart i Marker
BILDER: Kirsebærfest i Mysen
Det var godt oppmøte da Marit Udahl ved Cafe Frikvarter inviterte til
kirsebærfest.
Militærbiltreffet på Høytorp fort
13. 14. og 15. august ble det arrangert militærbiltreff på Høytorp Fort. Blant
deltakerne finner vi biler fra Norge, England og Sverige.
Alle foto: Dagfinn Knutsen
Kraftfestivalen lørdag
Både musikere og publikum så ut til å kose seg stort under årets Kraftfestival. Lørdag sto blant andre Heiki «Elvis» Losoa og Di Derre på scenen.
Alle foto: Astrid-Helen Holm
Se bildeneBILDER: Hyllet rockelegende
Valentourettes og en rekke lokale band skapte stemning på Knokkelrock i Askim på fredag.
Alle foto: Siri Svendsby
Se bildeneFullt på Kraften
Lørdagen ble en artistmessig svært så variert dag på Kraften. På programmet sto blant annet Heiki Losoa med Elvis-show, det unge Mysenbandet Fox Feather, og De Derre. Og folk storkoste seg i det deilige sensommerværet ut i de tidlige timer.
Alle foto: Astrid-Helen Holm
Se bildeneLiv i Guderudparken
Kvelden ble innledet med 24 Pesos fra London, deretter nordmennene Navigators og avsluttet med svenske Rydell and Quick som holdt på til langt på natt. Og stemningen var stor på Kraftfestivalen.
Alle foto: Astrid-Helen Holm
Se bildeneSmaafolk august 2010 II
Her er bilder fra nyfødte siste uke. Send inn dine bilder av sjarmtrollene til
oss. Klikk her!
Klare for Sexhibition
Askimjentene Renata Markota og Bianca Karlsen skal stille ut klær og bilder på nordens største erotiske messe på Rockefeller i Oslo 25. til 28 august.
Se alle bildeneHvordan ble universet til?
Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard svarte på alt mellom "himmel og jord". Les blant annet hvordan universet ble til for 13,7 milliarder år siden.
Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard var en populær mann blant våre lesere, og det kom inn veldig mange spørsmål. Ødegaard rakk å svare på 55 av dem.
Spørsmål: Er universet dannet av en eksplosjon
Hei.
Før da universtet var "tomt"
Er det etter din oppfatning slik at universet er kommet til fra en gigantisk "kule" som eksploderte-
Dersom du mener det, er da alle hovedlegemene på vei i den rettning de hadde ved eller rett etter eksplosjonen?
Skrevet av: per
Svar: Er Universet dannet av en eksplosjon?
I dag eser Universet. Ved å skru klokken tilbake i tid og ved utrolig mange andre observasjoner, har astronomene funnet ut at "noe" dramatisk skjedde for 13,7 milliarder år siden. Da var alt i Universet samlet veldig tett sammen. Temperaturen var formidabel og tettheten det samme. Selv den gangen var imidlertid ildhavet altomfattende - det gir ikke mening å snakke om noe utenfor. Ildhavet begynte å ese og kjølne og via mange faser kom Universet der det er i dag. Både den gangen og nå er Universet uendelig, men siden lyste bare har hatt 13,7 milliarder år på seg til komme mot oss, kan vi bare se 13,7 milliarder lysår i alle retninger. Dette kalles det observerbare univers. Vi mener at Universet fortsetter uendelig langt i alle retninger utenfor. Universet har ikke noen kjerne, men eser som en bolledeig med rosiner. Rosinene svarer til galaksene som ligger i ro i forhold til rommet. Men det blir mer rom (bolledeig) mellom rosinene etterhvert som tiden går.
Spørsmål: Sola
Halla Jørgen! Du er super
Hvor lenge vil sola brenne?
Skrevet av: Andreas
Svar: Er Universet dannet av en eksplosjon?
Hallooo! Solen har skint i nesten 5 milliarder år og vil lyse i 6 milliarder år til. Ganske imponerende i grunnen når energien Solen sender ut på ett sekund er nok til å dekke Norges strøforsyning i mer enn 600 millioner år!
Svar: Solen
Hallooo! Solen har skint i nesten 5 milliarder år og vil lyse i 6 milliarder år til. Ganske imponerende i grunnen når energien Solen sender ut på ett sekund er nok til å dekke Norges strøforsyning i mer enn 600 millioner år!
Spørsmål: entusiastisk
Såååå entusiastisk som du, Knut Jørgen Røed Ødegaard, er på feks TV, så er det vel ikke så lenge til du selv letter og setter kursen mot atmosfæren? :-) Det er en fryd å se deg på skjermen! Du er flink til å engasjere folket!
Skrevet av: rea
Svar: Verdensrommet
Takk,takk, det er jo en fantastisk spennende tid med eventyrlige oppdagelser i rommet. Jeg har lyst til å ta en tur ut dit selv ofr å oppleve vektløsheten, den kullsvarte himmelen og den vakkert blå jordkloden under. Men jeg venter nok til romheisene gjør romturisme trygt om 20-30 år. Astronomer må av og til være tålmodige! I mellomtiden kan vi for eksempel nyte flotte himmelfenomener
Spørsmål: Noen spørsmål om månen og stjerner.
- Hvilken retning beveger månen seg på himmelen?
- Når og hvor på himmelen kan planeten Venus sees?
- Hvordan skiller vi planeter fra stjerner når vi ser dem på himmelen?
Skrevet av: Iren
Svar: Månen og stjerner
Månen følger nesten stjernenes bevegelse fra øst omt vest. Dette skyldes jordrotasjonen.Men fordi Månen går i bane rundt Jorden, sklir den sakte mot venstre i forhold til stjernene. Planeten Venus kan bare sees i perioder når den står langt fra Solen og på forholdsvis mørk himmel. Den kan enten være et morgenobjekt eller et kveldsobjekt. For tiden er Venus bare såvidt synlig en kort stund på morgenen, men på ganske lys himmel. Selv så jeg planeten sist gang under den totale solformørkelsen i Tyrkia 29. mars. De klareste planetene skiller seg ut ved at de er mye klarere enn stjernene. Dessuten blinker ikke planetene slik som stjernene.
Spørsmål: roswell
jeg så på en dokumentar på tv at dt ble funnet alien i usa, og at de forskerne som jobbet med dt ble sporløst forsvunnet. kan denne dokumentaren værre sann.
og den astroiden som vill treffe jorden i 2008 selv om dt bare er 1 til 6000000 millioners sjangs vill dt gå ann å se den fra jorden, og vill dt merkes noe.
Skrevet av: Bjørnar
Svar: Roswell og asteroider
Roswell-hendelsen er veldig overdramatisert og konspirasjonsteoretifisert slik forhold i USA gjerne blir. Det er ingen seriøse forskere som tror noe som helst på at vi fikk besøk av intelligente vesener. Jeg kjenner forskermiljøer både innefor og utenfor militære kretser i USA og kan med sikkerhet si at en revolusjonerende oppdagelse av liv IKKE ville blitt holdt hemmelig. Selv om myndighetene av en eller annen grunn ville holdt dette skjult, ville de ikke klart det fordi enkeltforskerne ville snakket! Asteroiden i 2008 kjenner jeg ikke til, men det er ingen asteroider vi kjenner i dag som vil treffe Jorden. Det blir riktignok et nestentreff 13. april 2029. Slike kosmiske katastrofer kan du forresten lese mye mer om og se flotte bilder og illustrasjoner på i min nye bok Bang! som kom for noen uker siden.
Spørsmål: Rommet
Hei
Hvor langt ut i rommet er det mulig å komme? Er det krefter der ute som hindrer oss i å komme lengre enn til et visst punkt...
Hilsen Romlingen..
Skrevet av: Rune Solberg
Svar: Hvor langt kan vi komme?
Hittil har de fjerneste romsondene nådd 15 milliarder kilometer. Det er bare de svært svake tyngdekrefene fra Solen som bremser disse sondene. Når man kommer langt fra Solen, blir tyngdekreftene nesten umerkelige. Dersom vi finner opp romsonder som kan gå mye fortere, er det ikke noe i veien for å sende en til mye fjernere objekter enn de vi finner i Melkeveien. Voyager- og Pioneer-sondene som ble sendt opp på 1970-tallet kommer frem til de nærmeste stjernene om noen hundre tusen år. Eller rettere passerer de disse stjernene på ganske stor avstand.
Spørsmål: entusiasme
Heisann Knut Jørgen og takk for sist. Jeg har et lite spørsmål som jeg tror kan være av interesse for mange, uansett fagbakgrunn: Hvilke teknikker bruker du for å fremkalle den vanvittig flotte entusiasmen hos folk flest rundt astronomi? Etter mitt syn er du et skoleeksempel på hvordan andre forskere innen tunge fagfelt burde opptre!
Skrevet av: Geir Bjarte Hjetland, ex- Se og Hør-journalist og Knut Jørgen-reporter :-)
Svar: Entusiasme
Hei! Så lenge det er fantastisk mye spennende å glede seg over og flotte himmelfenomener, er det ingen grunn til å være sur :) Mange forskere er veldig begeistret over det de jobber med og det skikkelig spennende og morsomt å forske. Men det er mange av forskerne som enten ikke ønsker å vise dette offentlig eller som ikke får sjansen ... Jeg skulle ønske mange flere ville fortelle om det de holder på med og spre nyheter fra sine fagfelt.
Spørsmål: Energi fra intet??
Hei
Hvor kommer egentlig universets energi (drivstoff)fra? Det kan da ikke komme fra intet, intet kommer fra intet så da må det være evig ha vært for alltid?? Betyr det at tiden egentlig ikke finnes i universet og at vi alle er fra den samme materie??
Lykke til
Skrevet av: Remi
Svar: Energi fra intet?
Dette er et skikkelig godt og vanskelig spørsmål!Vi tror Universet oppstod i et Big Bang for 13,7 milliarder år siden. Helt i starten var det ufattelig høy temperatur og tetthet. Men hvor kom dette fra igjen? Dersom vi forstørrer et lite utsnitt av tomt rom med en faktor 10 milliarder og så 10 milliarder og enda en gang 10 milliarder, ser rommet helt fremmedartet ut. Det er ikke lenger tomt og jevnt, men et frenetisk sydende bobleskum som hele tiden endrer seg. Bobler oppstår og går til grunne. Antagelig var det slike bobler som oppstod fra intet da Universet ble til. Av en eller annen grunn overlevde vår boble og fortsatte å utvikle seg. Energien lånte Universet fra ingenting. Tenk deg at er blakk og låner 1000 kroner i en bank. Du setter pengene inn på en konto og har da en konto med -1000 kroner og en med +1000 kroner. I sum er du like blakk, men hver konto er forskjellig fra null! På samme måte kan bobler låne energi fra tomt rom. Dersom to bobler oppstår, den ene med positiv og den andre med negativ energi, kan to univers utvikle seg selv om rommet i sum innholder ingenting!!! Les mer i boken Bang!
Spørsmål: svart hull
vil vi noen gang bli slukt av et sort hull??
hilsen en gutt på 14 år
Skrevet av: endre.s
Svar: Sort hull
Hei, det finnes mange millioner sorte hull i Melkeveien, men det er så langt mellom dem at det ikke er noen sjanse for at vi skal støte på et hull og bli slukt - heldigvis!
Spørsmål: Asteoride eller komet?
Hva er forskjellen mellom asteoride og komet?
Skrevet av: Lene Husebø
Svar: Asteroide og komet
En asteroide er en steinblokk (eller steinrøys) som svever ute i verdensrommet.En komet er en skitten snøball med en blanding av is, frosne gasser, støv, småstein osv. Når kometene er forholdsvis nær Solen, fordamper stoffer og legger seg som en tåke rundt snøballen. Etter mange nærbesøk ved Solen kan kometen gå tom for gasser og is. Da blir den en steinblokk - en asteroide. Kometer kan ende opp som asteroider, men asteroider forblir alltid asteroider. I neste uke får vi forresten nærbesøk av en komet. Les mer på nettstedet astronomi.no.
Spørsmål: Spenna gærn
Er du alltid like eksentrisk og febrilsk intens som når du opptrer på TV skjermen?
Du burde vurdere å få deg et eget TVshow...
Saturdaynightwith ØØØØØdegaard!!!
Skrevet av: Johansen
Svar: TV-show
Alltid mye morsomt å gå fra konseptene over i disse tider! Skulle gjerne hatt en TV-serie for virkelig å kunne vise de fantastiske oppdagelsene som er gjort. Spesielt temaene i boken Bang! egner seg sterkt. De er meget visuelle og spektakulære! Så får vi se om noen tar hintet...
Spørsmål: Kornåker mysteriene
Hei
Har du hørt om kornåkermysteriene. Evt hva er din mening om hva det kan være?
Skrevet av: Kristine
Svar: Kornsirkler
De flotteste av disse kornsirklene lages av morofolk. Det er mange som har innrømmet å ha vært med på å lage slike. Noen av de grovere mønstrene er nok laget av vær og vind. Det er flere "forskere" som har undersøkt fenomenet, men ingen seriøse forskere synes at dette er noe interessant. "Forskningen" som kornsirkel"forskerne" presenterer er omtrent like seriøs som forskningen som presenteres i tannkremreklamer ...
Spørsmål: Planet?
Jeg kan på kvelden nå, mot øst-syd-øst i 22-23 tiden, se noe som ser ut som en planet? Stemmer dette, og isåfall, hvilken planet er dette?
Skrevet av: Egil Strøm
Svar: Jupiter
Det er planeten Jupiter som nå er på sitt aller flotteste og uvanlig lyssterk. Om du har en liten kikkert, kan du bruke den og kanskje se detaljer i skyene på denne kjempeplaneten som er 700 millioner kilometer fra oss. Planeten står lavt på himmelen, så det er mulig at lufturo gjør bildet av planeten for uskarpt til at du ser mer enn en planetskive, men det er verdt å prøve!
Spørsmål: universet
1. Hvor lang tid tilbake,blev solen, jorden og månen til?
2. Er det noen ende på universet? og vist, hva er på baksiden?
3. Vil solen engang slutte og lyse?
Skrevet av: Dagfinn
Svar: Universet
1. SOlen, Jorden og resten av Solsystemet ble til for 4,6 milliarder år siden. Månen ble til 100 millioner år senere, altså for 4,5 milliarder år siden, da en planet på størrelse med Mars kolliderte med Jorden. Dette er et av hovedtemaene i den nye boken min Bang!, så du kan lese mer der og se bilde for bilde hva som skjedde. 2. Universet er antagelig uendelig, men vi kan kun se 13,7 milliarder lysår i alle retninger siden lyset fra fjernere objekter ikke har nådd frem til oss ennå. 3. Om 6 milliarder år vil Solen begynne å slukne. Før det vil den ha brent vekk Jorden.
Spørsmål: spor i åkeren.
hei.hva er din mening om kornsirkler?en vakker dag står det .. havre fras.. i en åker i stor-britannia.Koser meg når du er på skjermen.
Skrevet av: Bjarte Jensen
Svar: Kornsirkler
Se tidligere svar.
Spørsmål: gjesterolle
kordan va det å være med i tv program som "rikets røst" og "tre brødre som ikke er brødre"
mvh en SAAB entusiast :-)
Skrevet av: Saabfan (Mats)
Svar: Kornsirkler
Det var morsomt og spennende! Kanskje særlig brødre-programmet som tok en hel dag å ta opp og som i noen timer forvandlet store deler av instituttet mitt på Blindern til et studio (både ute og inne!).
Spørsmål: silje w
Jeg leste en plass at med de teleskopene vi har i dag, overvåker vi bare ca. 3 prosent av himmelen. Er det da mulig at en komet som har kurs mot jorden ikke oppdages før det er for sent?
Skrevet av: silje willumsen
Svar: Asteroider og kometer
Vi ser nok langt mer enn 3 prosent i dag. Vi kjenner de fleste store asteroider som kan komme på kræsjkurs med Jorden og om noen år kjenner vi alle sammen. Problemet er de mye mindre asteroidene som er nesten håpløse å finne før de eventuelt braker i hodene våre og kometer som plutselig kan dukke opp bare noen uker eller måneder før de kolliderer. Heldigvis gjør de minste asteroidene forholdsvis lite skade og kometer kolliderer veldig sjelden med Jorden. Det kan gå mange millioner år mellom hver gang.
Spørsmål: film og annet
har du sett filmen "2001" ? hvilke sci fi filmer er mest troverdige?
hvilke astronomiske begivenheter kan vi glede oss til fremover?
ha en fortsatt fin dag
Skrevet av: dubius
Svar: film og annet
Jeg rekker ikek å se så mange sci fi filmer og synes stort sett at virkeligheten er MYE mer spektakulær og fantastisk enn filmene. Fremover kommer det leting etter liv i atmosfæren på Venus, leting etter vann under bakken på Mars (dette skjer i løpet av de neste ukene), en nærpassering av en komet i neste uke (se astronomi.no) og jeg har begynt å glede med til den store solformørkelsen i Norge 1. august 2008.
Spørsmål: Hva holder universet inntakt
Hei
Lurer på hva evt den energi er/kalles som holder universet/galaxene på plass. Om universet utvider seg skulle man tro at denne energien blir dratt ut og blir tynnere og tynnere. Ting forsvinner jo ikke men endrer karakter/form. Er det ikke spennende å tenke på at vi alle egentlig kommer fra partikler/støv/stjerne støv. Tror du at menneske ble til gjennom millioner av tilfeldigheter.
Lykke på veien i det neste rom år,,,egentlig finnes der jo ingen tid :-)
Skrevet av: Remi
Svar: Hva holder Universet intakt?
Det er stort sett tyngdekreftene som styrer. De holder planetene og stjernene sammen. Men det er andre krefter inne i materien som sørger for at stjernene lager lys og varme. Er helt enig i at det er utrolig fascinerende å tenke på at vi består av stjernestøv fra eksploderte stjerner. Jeg tror det er tilfeldigheter styrt av naturlovene og naturlig utvikling styrt av en del dramatiske hendelser som har gjort at det er mennesker her på kloden. Det er MYYYYE spennende i dette. For eksempel kan vi takke et par gigantiske asteroidenedslag for at det er vi og ikke dinosaurene som styrer på Jorden i dag.
Spørsmål: næringsdrivande
Big Bang teorien er basert på visse føresetnader som det sådd betydeleg tvil om(jfr Asp o.a vdr.ikkjekosmologisk raudforskyvning) Det er
også slik at dei astronomar som har sådd (berettiga)tvil om Big Bang teorien er blitt
nærast frosne ut av fagmiljøet, er blitt nekta bruk av teleskop,ikkje fått forskningsmiddlar,osv.
Du har også ytra deg som om denne teorien
skulle ha eit betydeleg sanningsinnhald.
Ein skulle nesten forventa at det ikkje skulle vera "saueflokkmentalitet" og maktmisbruk som skulle kjenneteikne eit oppegåande fagmiljø.
Vil gjerne høyre dine kommentarar til dette.
Skrevet av: Ståle Sandven
Svar: Universet og myter
Dette er en myte som ble spredd av et NRK-program for et par år siden. Frem til 1965 var det to likeverdige teorier for Universets fortid: Big Bang og Steady State. I 1965 ble den såkalte bakgrunnsstrålingen oppdaget. Den beviser at det har vært et Big Bang og siden er mange andre beviser også funnet. Ingen seriøse forskere tviler i dag på at det har vært et Big Bang, men hva som skjedde i starten er veldig usikkert. All mulig tvil får observasjonstid og taletid på konferanser, men forskningen må gå videre. Det er ikke lenger interessant å forske på om Jorden er flat. Konspirasjonsteoretikerne finner alltid grunn tilå betvile denne åpenheten, men den har jeg selv observert ved en rekke anledninger. Forskere er nysgjerrige og vil derfor vite sannheten - uansett!
Spørsmål: universet
Lurer på hva din mening om hvor stort du trot universet er?
Skrevet av: kenneth
Svar: Universet og myter
Se tidligere svar.
Spørsmål: Er universet dannet av en eksplosjon
Hei.
Før da universtet var "tomt"
Er det etter din oppfatning slik at universet er kommet til fra en gigantisk "kule" som eksploderte-
Dersom du mener det, er da alle hovedlegemene på vei i den rettning de hadde ved eller rett etter eksplosjonen?
Skrevet av: per inge Rundhovde
Svar: Universet og myter
Se tidligere svar.
Spørsmål: Kjære knut Jørgen
Litt rart spørsmål men: Tror du på Aliens??
Eventuelt en annen form for liv utenfor jorden??
Skrevet av: Aslak
Svar: Aliens
Jeg tror det er liv der ute, men ikke at vi har fått besøk. De enorme avstandene og dimensjonene er grunnen til begge synspunktene. Jeg tror vi finner primitivt liv før 2025 og muligens mer avansert liv på samme tid. Dette blir uhyre spennende!
Spørsmål: galaxy
Er det mulig å besøke ditt institutt å få orientering om yrket/fagområdet og omvisning?
Skrevet av: laffen
Svar: Aliens
Du kan sende en mail med spørsmål om dette til webmaster@astro.uio.no, så skal vi se om dette kan la seg ordne!!
Spørsmål: satelitter?
Hei Knut Jørgen!
Av og til når jeg ser på stjernene, så kan jeg se noen som beveger seg over himmelen. Hva er egentlig dette?
Skrevet av: Hanna
Svar: Satellitter
Dette er sikkert satellitter. De bruker typisk noen få minutter på å skli tvers over himmelen. Noen ganger blir de borte tidligere fordi de forsvinner inne i jordskyggen. Andre ganger kan de lyse sterkt opp fordi de reflekterer mye lys til vår plass på bakken i noen få sekunder.
Spørsmål: Hva er forskjellen på yttergrensen av observerbart univers og universets horisont?
Hva er forskjellen på yttergrensen av observerbart univers, som i noen bøker angis til opptil ca.42-46 milliarder lysår borte, og universets horisont som er ca 13,7 milliarder lysår borte? Kan man virkelig observere noe i universet som er lenger borte enn 13,7 milliarder lysår?
Skrevet av: Jan Are Thorjussen
Svar: Yttergrensen
Vi vet ikke hvor stort hele Universet er, men antagelig er det uendelig. Grensen for hva vi kan observere er 13,7 milliarder lysår unna. Lyset fra fjernere objekter har ikke nådd frem til oss. Se også tidligere svar.
Spørsmål: Lengden på året
Er det tilfellet at jordens omløpshastighet er tilnærmet konstant, nærmest på sekundet.
Jeg synes det er litt rart når en tenker på den distansen kloden tilbakelegger i løpet av et år.
Skrevet av: Knut Karstensen
Svar: Lengden på året
Jordens hastighet varierer litt med årstiden fordi vi er litt lenger fra Solen om sommeren enn om vinteren. Ellers bruker vi nøyaktig like lang tid rundt som vi alltid har gjort. Dette styres av fra Solen tyngdekreftene som er konstante.
Spørsmål: Tanker og teorier om rommet
Hei Knut
Jeg er en svært ivrig leser av litteratur om verdensrommet, både ulike teorier av kjente astronomer og faglitteratur.
Et spørsmål "plager" meg en del: Kommer vi i vår levetid (jeg er født i -73) til å oppleve kontakt med vesener av en viss intelligens fra en planet utenom jorden? Hva tror du?
Jeg har alltid latt meg fascinere av de enorme størrelsene man finner i rommet. Særlig ekstremitetene rundt svarte hull. Men hva tror du om ormehull? Finnes de egentlig? Tror du de er en mulighet for reise i verdensrommet?
Og hvor langt frem i tid tror du vi må før mennesker er istand til å reise til andre solsystemer (uten at vi blir 100 år eldre på turen).
På forhånd takk for svar.
Skrevet av: Trond
Svar: Rommet
Hei, som svart tidligere torr jeg vi opplever å finne liv der ute, men jeg er veldig usikker på om intelligent liv er vanlig nok til at vi får kontakt innen rimelig tid. Jeg er enig i at svarte hull er merkelige og forårsaker virkelig fascinerende fenomener. Ormehull ser ut til å kunne eksistere - teoriene sier ihvertfall det. De er da snarveier i tid og rom mellom to steder i vårt univers eller til helt andre univers. Problemet er å finne de, komme helskinnet inn i i dem og ikke minst gjennom. Antagelig må du være mindre enn et atom for ikke å ødelegge tunnelen mens du drar igjennom. Få av oss er så små :) Uansett ville du ikke kunne komme tilbake til oss igjen dersom du reiste inn i et ormehull. Jeg tror det kan gå et par hundre år til vi klarer å besøke de nærmeste nabostjernene.
Spørsmål: Noe store ting som skjer utover høsten?
Har du noen innspill av arrangment i Akershus, som familier kan delta på?
Noe spennende som vi kan se på himmelen.
Skrevet av: Anneth Winger
Svar: Høsten
Forskningdagene i september og astrofestivalen i november er store og spennende begivenheter. Det kommer sikkert også noen overraskelser på himmelen. Følg med på astronomi.no for oppdateringer.
Spørsmål: DNA-formet_stjernetåke
Hva tror du om stjernetåken som ligner mistenkelig på menneskets DNA??
Har lest hvordan formen ble dannet,men det er da litt rart likevel,eller???
Skrevet av: hilsen en fans
Svar: DNA-formet gasståke
Denne gasståken ligner bare helt tilfeldig på menneskets DNA. Det er ingen andre sammenhenger hwer. Uansett er DNA-molekylet mye mer komplisert enn noen tåker av død og het gass. Slike såkalte planetariske tåker kan ha svært merkelige former og vakre farger.
Spørsmål: Svekla
Må ikke sonder som skal ut i det ytre rom passere astereoidebeltet (og Kupierbeltet)?
Hvordan er en sikre på at en sonde ikke vil kollidere med når den evt. passerer disse områdene?
Skrevet av: Svein Øyvind Klausen
Svar: Asteroider
Selv om det finnes minst 2 millioner asteroider i asteroidebeltet som er større en en kilometer, er det langt mellom dem! Avstandene der ute er formidable. Dersom du bosatte deg på en asteroide i asteroidebeltet, kunne du bodd der hele livet uten noen gang å skimte en annen av de 2 millioner asteroidene! Det er derfor ganske bra plass for romsonder å passer gjennom og kræsjfaren er bitteliten! Det samme gjelder Kuiperbeltet ytterst i Solsystemet.
Spørsmål: Avstander
Hei,
Dersom en sender ut en romsonde som sender kontinuerlige signal tilbake til jorden vil en da motta disse signalene kontinuerlig, eller blir de delt opp etter hvert som sonden fjerner seg fra oss? (Går nå ut i fra at det ikke vil komme planeter eller andre himmellegmer i veien for signalene)
Skrevet av: Frank R. Ulvestad
Svar: Avstander
Vi får kontinuerlige signaler, men de blir svakere og svakere og dessuten blir radiobølgene litt strukket fordi kilden fjerner seg fra oss.
Spørsmål: har tenkt på dette en stund, litt rart kanskje:P
vel det gjelder sola, den er jo sånn passe stor, og den er over gjennomsittelig varm (mildt sagt)
men hvor får den alt brennstoffet fra?
jeg skjønner at den er stor men om alt brenner samtidig så skulle man tro det gikk fort over?
Skrevet av: Alexander
Svar: Brennstoffet i Solen
Det er ikke noen vanlig brann i Solen (da ville den bare kunne holdt det gående i 20 millioner år ...). Det er derimot atomer som kræsjer sammen i Solens indre og smelter sammen til nye atomer. Resultatet blir frigjøring av mye varme og lys. Hydrogen omdannes sakte til helium. Selv om drøyt 600 millioner tonn blir helium per sekund, har Solen holdt det gående i 5 milliarder år og vil holde ut i ytterligere 5 milliarder år.
Spørsmål: Jordens hastighet
Jorden går rundt solen på 1 år. Hastigheten jorden må ha tilsvarer vel 100 000 km i timen hvis lyset fra solen til oss tar 8 minutter. Men hvor fort går egentlig jorden gjennom verdensrommet?
Og hvis vi klarte å reise i tid, hvor stor sjanse var det da at vi bommet på jorden når vi reiste frem/ tilbake i tiden?
Skrevet av: Jon-Roald Fonnes
Svar: Jordens hastighet
Vi beveger oss i 107 000 km/t rundt Solen og 225 km/s (810 000 km/t) rundt sentrum av Melkeveien. I tillegg flytter Melkeveien seg med noen få km/s i forhold til andre galakser. Tidsreiser klarer vi bare ved å saktne tiden. Vi kan derfor ikke bomme. Vi kunne reist ut i rommet og kommet tilbake etter at Jorden og menneskene hadde gått til grunne derimot.
Spørsmål: Hvor mye vet vi om verdensrommet?
På en skala fra 1-1 million, hvor mye tror du vi vet om verdensrommet? Hvor mye mer kan vi greie å finne ut fra vår "lille" planet? Tror du at det er realistisk at vi mennesker i løpet av en 100-års periode kan flytte "ut", til en romstasjon som lever fraskilt fra jorda, uten tilførsel av mat, brensel/energi, materialer? Hva fasinerer deg mest med verdensrommet? At det faktisk finnes liv på en av planetene, eller alt det ukjente?
Skrevet av: Sissel Vintersol Lillebjerka
Svar: Hva vet vi?
Vi kjenner til hva 4 % av Universet består av. Det er 70 trilliarder uutforskede stjerner. Men likevel kjenner vi de grove trekkene i form av Universets utvikling, form, galaksene osv. Jeg tror vi om 20-30 år kommer til å ha romstasjoner som mange kan besøke. Spørsmålet om liv i rommet er mest fascinerende nå synes jeg. Se andre svar for mer om dette.
Spørsmål: Komet? Kan den...?
For en stund siden leste jeg en reppotasje om at en litt stor komet skulle fly litt nært forbi oss. Bladet sa at hvis jorda er på det urette stedet, så kan kansje kometen treffe oss. Hvor stor sjanse er det for at vi kan bli trefi av kometen? Vet du om grupper som NASA og NASA jobber med og lage laser eller noe sånt for at vi ikke skal bli treffet av hvilke som helste kometer? Jeg er ganske interresert i Astrologi og ser ofte opp på himmelen når det er stjerner og prøver og finne ut av ting. Når jeg leser sånt her og om Universet, så er det litt ekkelt. Jeg vet selv at Universet har sine krefter, men vi må jo ha noe slags utstyrn/våpen som kan beskytte oss mot slike ting som det her. Dette her har jeg grublet på lenge og vil skulle gjerne fått svar.
Skrevet av: Maria
Svar: Komettreff
Det er sikkert at Jorden blir truffet før eller senere, men høyst sannsynlig først om flere millioner år. Vi leter etter farlige objekter og har snart midler til å endre banene til farlige objekter. Verdensrommet styres av tyngdekrefter og andre kjente fenomener, så bare vi leter godt nok er det ikke så vanskelig å beskytte seg. Dette har jeg skrevet MYE mer om i boken Bang!
Spørsmål: Teleskop
Hei.
Jeg har en helt vanlig økonomi, og vurderer å skaffe meg et teleskop. Hvor mye penger bør jeg bruke?
Skrevet av: Snorre
Svar: Teleskop
3000-5000 Du kan lese mer om anskaffelse på www.astro.uio.no/ita/faq/metoder/kikker03.html
Spørsmål: Kjemiingeniør
Kan vi se like langt "ut" i universet uansett hvilken retning vi ser? I tilfelle, så kan det tenkes at vi er i "sentrum" av universet. Med romteleskopet Hubble, har mennesket klart å "se" ca 13 milliarder lysår tilbake i tiden, men er det bestemt av hvilken retning man ser med teleskopet?
Skrevet av: Bernt Helland
Svar: Universet
Vi kan se 13,7 milliarder lysår utover og 13,7 milliarder år tilbake i tid i alle retninger. Se også tidligere svar.
Spørsmål: Månen og synsbedrag?
Jeg lurer på hva som skyldes at månen ser kjempestor og gul-brun ut enkelte dager. Jeg har spurt mange, men ingen har et svar jeg tror på. Forklaringene er mange, men jeg skulle like å høre svaret ditt! Det kan jeg nok slå meg til ro med. Fenomenet er fascinerende. Den kan se stor ut når den stiger opp om kvelden eller går ned om morgenen. Takknemlig for svar!
Skrevet av: Lilly Lillegård Almli
Svar: Måne-synsbedrag
Dette er et velkjent synsbedrag som det har vært forsket mye på. Månen virker stor når den står lavt på himmelen fordi hjernene våre da sammenligner den med kjente objekter (åser, hus osv.). Vi blir rett og slett lurt, men i virkeligheten er Månen like stor i diameter enten den står lavt eller høyt på himmelen.
Spørsmål: Stjerner! :-)!
Hei, takk for at din personlighet er så entusiastisk! Det smitter! :-)
Jeg har ikke råd til dyrt utstyr for å se på stjernehimmelen, og jeg vil så gjerne ha muligheten likevel, så jeg lurer på om dere kan starte faste grupper som har profft utstyr, og invitere oss andre, slik at vi også kan ha muligheten til å se nærmere på vakre stjerner og planeter ? I Akershus og Oslo området? Stå på!
Skrevet av: Sedna
Svar: Stjerner
Hei, du kan oppsøk Norsk Astronomisk Selskap (se astronomi.no) som har møter en gang i måneden og dessuten ekskursjoner til Solobservatoriet på Harestua m.m.
Spørsmål: Solsystem
Er det funnet bevis på at det finnes flere solsystem? Om det er det, skal det MYE mer til for å sende noe opp til et annet solsystem en det skal til for å sende noe opp til Mars?
Skrevet av: Ørjan
Svar: Solsystemer
Vi kjenner i dag 180 planeter undt andre stjerner og derfor ganske mange solsystemer. Avstandene er imidlertid formidable. Mens vi kan sende en romsonde til Mars på et halvt år, ville det tatt 160 000 år for sonden å nå frem til den nærmeste stjernen ... De fleste solsystemene er mye lenger unna.
Spørsmål: Asteroider
Hvor stor må en astroide være for att den skal kunne utslette alt liv på jorden?
Hvor stor er sannsynligheten for at en slik astroide vil komme til å utslette alt liv på jord i dette milleniumet?
Skrevet av: Steffen
Svar: Asteroider
Menneskeheten står i fare dersom asteroiden er minst 1 kilometer stor, men kan også trues av de som er mindre dersom de treffer på et uheldig sted. For å utrydde alt liv trengs større asteroider enn de som i dag kan kollidere med oss (mye mer enn 15 kilometer stor). Det er mulig at gammaglimt (intense stråleblaff) kan klare denne biffen om noen hundre tusen år. Les mer om dette i Bang! og på astronomi.no eller www.astro.uio.no/ita/grb/index.html
Spørsmål: Hva slags
Hva slags skolebakgrunn har du?
Skrevet av: MONSEN
Svar: Skolebakgrunn
Tok almennlinjen på videregående, studerte realfag med astronomi på Blindern (Universitetet i Oslo) og har dessuten vært på en del kortere forskningsopphold i utlandet.
Spørsmål: Lysets hastighet
Er det riktig at like etter Big Bang så skjedde det en ekspansjon (inflasjon?) av universet slik at det i en periode utvidet seg med en hastighet høyere enn lysets? Betyr det i så fall at materie kan bevege seg hurtigere enn lyset likevel under gitte forhold, og at Einstein dermed tok feil?
Skrevet av: Jan Are Thorjussen
Svar: Inflasjon
Det stemmer at man tror Universet este ekstremt hurtig i en periode. Dette bryter ikke med Einsteins lover fordi det ikke var noe som flyttet seg med slik hastighet i forhold til rommet. Det ble mye mer rom mellom objektene, mens stoffet satt fast i rommet. Dette er som en svært ekstrem variant av den esende bolledeigen jeg snakket om tidligere.
Spørsmål: satelitter?
når man ser opp på stjernehimmelen, og ser en "stjerne" som beveger seg rolig over himmelen i en perfekt linje, er det en satelitt?
Skrevet av: stjernegutten
Svar: Satellitter
Ja, det er det nok da.
Spørsmål: planetenes fart
Hvilke planeter reiser raskest i solsystemet?
Hvor fort reiser jorden?
Hvor langt tid ville det tatt for jorden fly i sola? (hvis den fløy i den farten jorden beveger seg rundt sola, mot sola)
Skrevet av: glimt sikter mot stjernene
Svar: Planetenes fart
Merkur er kjappest (har ikke tallet i hodet). Jorden beveger seg i 107 000 km/t. Med denne farten kunne vi nådd Solen på to måneder.
Spørsmål: jordens magnetiske poler
viser til din artikkel d.01.05.02 på
astro.uio
pågår der noen reel forskning på dette området, og i så fall hvorfor hører vi ikke
noe.
dette må jo være 100 000 årets STORE happening....hehe
Skrevet av: A.Langåker
Svar: Magnetiske poler
Ja, dette er meget viktig og en svært stor begivenhet. Polene har fortsatt å flytte seg etter at artikkelen ble skrevet. Likevel vil det ta noen tiår før virkningene blir såpass store at alle merker det (annen misvisning på kompassene etc.). Deretter tar det flere tusen år for magnetfeltet å dø helt ut.
Spørsmål: Utdannelse
Jeg må bare få si at du har et utrolig fascinerende yrke.
Men hvis man skulle ende opp som en astrofysiker, hvor kan man studere?
Skrevet av: Bob
Svar: Utdannelse
Ja, det er utrolig spennende og vil bli enda mer fascinerende og viktig. I Norge er det på Astrofysisk i Oslo man kan studere, men mange tar også noen utenlandsopphold.
Spørsmål: Jordens gravitasjon
Jeg har lest at det finnes en bestemt hastighet en må kjøre for å unnslippe jordens gravitasjon. Betyr det at hvis jeg går opp en ekstrem lang stige vil jeg aldri slippe gravitasjonen?
Skrevet av: Stein Rage
Svar: Jordens gravitasjon
Om heisen er høy nok, er du utenfor Jordens grep og kan bevege deg fritt i rommet. Du må da være så langt unna at de svake tyngdekreftene fra andre objekter er sterkere enn Jordens tyngdekraft. Det ville nok blitt noen millioner kilometer! Romheisene som planlegges om et par tiår bruker litt av dette prinsippet, men vil stoppe på romstasjoner som er mye lavere nede - 36 000 km oppe.
Spørsmål: klubb for bsrn
finnes det noen klubb for barn som er interessert i verdensrommet? Jeg er 10 år. Det er vanskelig for meg å forstå alt på de "voksne" sidene. Og så liker jeg å vite når det skjer ting på himmelen som meg og mamma kan se på.
Skrevet av: MARTE
Svar: Klubb
Dere kan prøve Norsk Astronomisk Selskap. Den er ikke spesielt for barn, men har mye spennende. Dere kan også prøve Nysgjerrigper hos Forskningsrådet.
Spørsmål: Religiøse astrofysikre
Finnes det religiøse astrofysikere?
Det må være vanskelig å tro på et liv i himmelen etter døden for slike folk....
Skrevet av: Tor Arne
Svar: Religiøse astrofysikere
De finnes! De skiller veldig mellom sin tro og sitt naturvitenskapelige virke.
Spørsmål: Meteoritt på 3492 gram
I superfinalen på Nidars Spaceride konkurranse så måtte vi tippe vekten på en meteoritt for å vinne en tur til verdensrommet.
Kan du fortelle mer om denne stenen, og hvor det eventuelt er mulig å se den?
Hilsen han som tippet mest feil.
Skrevet av: Gjermund Lien
Svar: Meteoritt
Hei igjen!!! Dette er en jern-nikkel-meteoritt som falt ned i Sør-Amerika. Den er mye tyngre enn den ser ut til fordi metallet i den har så stor egenvekt. Den var utlånt av en privatperson og er ikke utstilt noe sted. Min 2,8 kg tunge stein som jeg bruker til foredrag etc. kommer fra det samme meteorregnet.
Spørsmål: Nordsjøarbeider
Hvor på nettet eller hvilken bok er den beste for å få en oversikt over hvor og når det er best å få øye på, og observere planeter og andre lyskilder på himmelen?
Eks. når er saturn veldig nærmt månen og lett å få øye på, og hvor er synlige galakser.
Kalendrene jeg har funnet er dårlige synes jeg i hvert fall for Norge/Bergen.
Savner en god kalender eller side hvor jeg dag for dag kan lese hva som skjer, for hver dag har vell en liten "begivenhet" og en fordel for en god observasjon?
Skrevet av: Tommy Steinsland
Svar: Himmelobjekter
Du kan prøve stjernekartene på astronomi.no og bøker som du finner på www.astronomi.no/boker.html
Spørsmål: 13,7 mrd lysår i alle retninger
Vil det seie at Jorden er sentrum av universet, viss vi kan se 13.7 mrd lysår i alle retninger?
Skrevet av: Frank ULvestad
Svar: Sentrum?
Nei, vi er ikke i sentrum. Om vi hadde vært et annet sted i rommet ville vi også sett utover i 13,7 milliarder lysår - men ikke sett de samme objektene som fra oss.
Spørsmål: Største begivenhet
Hva forventer du blir den størte astronomiske begivenheten i din/vår levetid?
Skrevet av: HelgeMH
Svar: Største begivenhet
Dette er virkelig ikke godt å si. Oppdagelsen av liv kan bli den største oppdagelsen menneskene noen gang har gjort. Det kan ellers komme både asteroider og kometer. Og 13. april 2029 får vi se en stor asteroide suse rett over oss når den passerer nærmere Jorden enn TV-satellittene.
Mest lest akkurat nå
Mest populære bildeserier
Siste innlegg fra Smaadebatten | ||
Nye plater
Nyheter rett på mobilen
Kalenderen fra Indrepuls | ||
I morgen, 4. september
Søndag 5. september
Pågår for tiden
Nye innlegg fra Indrepuls | ||
Bildeserier
Bilder fra kanallekene
Markingene samlet seg ved slusene for å følge kanallekene lørdag. Alle foto: Siri Svendsby
Les mer
Smaafolk august 2010 I
Her er bilder fra nyfødte siste uke. Send inn dine bilder av sjarmtrollene til
oss. Klikk her!
Herlig dag ved Stiklatjern
Barn og ungdommer som ikke har hatt det så lett, får nytt håp på sommerleir i Båstad.
Se alle bildene
Redaktøransvar
Dette nettsted er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de
prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten,
og på norske mediers etiske normer slik de er uttrykt i Vær
Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten
Ansvarlig
redaktør står etisk og rettslig ansvarlig for det redigerte innhold, overfor
medienes selvjustis (Pressens
Faglige Utvalg ) og overfor lov og domstol.
Dersom noen reagerer på innholdet oppfordres de til å ta kontakt med
ansvarlig redaktør.
|
|
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.
Siste kommentarer fra Indrepuls